26 GHz-båndet gir stor kapasitet for å kunne tilby innovative trådløse bredbåndsløsninger (WBB – Wireless Broadband) med 5G-teknologi, basert på småceller og blokkstørrelser på 200 MHz. Parlamentets og rådets direktiv 2018/1972/EU om opprettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (EECC) fastslår at medlemslandene skal gjøre tilgjengelig minst 1 GHz av 26 GHz-båndet innen 31. desember 2020 for å legge til rette for 5G-utrulling, forutsatt at det foreligger klare tegn på etterspørsel i markedet og det ikke er betydelige begrensninger for migrasjon av eksisterende brukere i båndet og frigjøring av dette.

Deler av 26 GHz-båndet brukes i dag til radiolinjer. Det anbefales å gi medlemslandene fleksibilitet ved håndteringen av sameksistens mellom radiolinjer og 5G i båndet, og at dette løses på nasjonalt nivå.

Deler av 26 GHz-båndet (24,25-26,65 GHz) brukes i dag til kortdistanse kjøretøysradarer (SRR), regulert gjennom fribruksforskriften i Norge. Utrullingen av nye kjøretøy med denne radartypen fases gradvis ut frem mot slutten av 2022. Utviklingen på markedet for kortdistanse kjøretøysradarer viser en tidlig og klar overgang til det EU-harmoniserte båndet 77-81 GHz for denne typen radarer. Dette anses derfor ikke å være et problem for sameksistens.

Deler av 26 GHz-båndet (24,25-24,5 GHz) er innen EU identifisert for telematikk til transport- og trafikkformål (TTT), spesielt for kjøretøysradarer på ikke-beskyttet og ikke-interferende basis. CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) har konkludert med at det ikke er eksisterende eller planlagt bruk av disse radarene i båndet, men at slik bruk er økende i det harmoniserte frekvensbåndet 76-81 GHz.

En stor del av 26 GHz-båndet (24,25-27 GHz) brukes til utstyr for blant annet måling av nivå i tank. Utstyret anvender ultrabredbåndsteknologi som opererer i støygulvet, på ikke-beskyttet og ikke-interferende basis. CEPT anser at denne bruken bør tilpasse seg utviklingen i bruken av frekvensbåndet, og anses derfor ikke som et problem for sameksistens.

Deler av 26 GHz-båndet brukes aktivt til satellitt-tjenester i mange av medlemslandene. Bruken omfatter mottak (i 25,5-27 GHz) for jordstasjoner i Earth Exploration Satellite Service (EESS), Space Research Service (SRS) og det europeiske Data Relay System (EDRS). Bruken omfatter også opplink (i 24,65-25,25 GHz) til satellittbaserte mottakere i Fixed Satellite Service (FSS). Denne bruken krever egnet beskyttelse mot skadelig interferens fra 5G i båndet. Beskyttelsen må ta hånd om både eksisterende og nye jordstasjoner innen disse tjenestene. Videre brukes deler av 26 GHz-båndet (24,45-24,75 GHz og 25,25-27,5 GHz) internasjonalt for kommunikasjon mellom ikke-geostasjonære og geostasjonære satellitter i Inter-Satellite Service (ISS), inkludert EDRS.

5G introduseres i 26 GHz-båndet under harmoniserte tekniske vilkår. Disse vilkårene skal sikre fortsatt drift og utvikling av satellitt jordstasjoner (i EESS, SRS og FSS) som opererer innenfor frekvensbåndet. De tekniske vilkårene skal også redusere sannsynligheten for at eksisterende og fremtidige satellitt-tjenester påvirker bakkebasert 5G utrulling og dekning i alvorlig grad.

Kommisjonen gav CEPT i mandat av 7. desember 2016 i oppgave å utarbeide harmoniserte tekniske vilkår for introduksjonen av neste generasjon bakkebaserte mobile tjenester, 5G.

CEPT presenterte 6. juli 2018 resultatene fra studiene i CEPT Report 68. Rapporten foreslår harmoniserte tekniske vilkår for introduksjon av neste generasjon bakkebaserte mobile tjenester, 5G, i 26 GHz-båndet. Vilkårene er i tråd med 5G-standardiseringsarbeidet innen 3GPP når det gjelder kanalplan, dupleksmodus og aktive antennesystemer, og legger dermed til rette for en global harmonisering. Harmoniseringen forutsetter synkronisering mellom mobile nettverk i naboland, noe som gir en effekt utnyttelse av frekvensspekteret. Usynkroniserte eller halv-synkroniserte mobile nettverk krever ytterligere studier for å utarbeide harmoniserte tekniske vilkår. Som et alternativ, er det i dag definert geografisk separasjon mellom ulike typer nettverk.

De tekniske vilkårene i CEPT Report 68 er basert på antakelsen om et regulatorisk regime basert på individuelle tillatelser. Dette er med på å sikre sameksistens med dagens brukere i båndet. Andre regulatoriske regimer, slik som fribruk, eller en kombinasjon av individuelle tillatelser og fribruk, kan kreve ytterligere tekniske vilkår for å sikre tilstrekkelig sameksistens med eksisterende bruk i båndet (da spesielt i forhold til FSS-, EESS- og SRS-jordstasjoner).

CEPT Report 68 gir også veiledning og tekniske vilkår for beskyttelse av eksisterende tjenester, slik som satellitt-tjenester og radiolinjer i båndet. Rapporten gir også tekniske vilkår for beskyttelser av tjenester i nabobånd.

Sameksistens mellom bakkebasert mobil bredbåndsteknologi, inkludert 5G, og satellitt jordstasjoner i EESS, SRS og FSS som opererer i 26 GHz-båndet, kan sikres ved geografisk separasjon. I denne forbindelse kan etablering av nye satellitt jordstasjoner i båndet fortrinnsvis gjøres på steder med liten befolkningstetthet og menneskelig aktivitet, for å lette sameksistensen.

Sameksistens mellom bakkebasert mobil bredbåndsteknologi, inkludert 5G, og satellitt mottakerstasjoner i FSS og ISS, inkludert EDRS, anses som mulig med tekniske begrensninger for antennepekevinkel for mobile basestasjoner.

Medlemslandene bør vurdere muligheten for fortsatt å operere radiolinjer i 26 GHz-båndet, ved introduksjonen av bakkebasert mobil bredbåndsteknologi, inkludert 5G, i båndet. Faktorer i denne vurderingen er begrensninger dette vil kunne medføre på mobil bredbåndsteknologi i båndet, koordineringsavtaler med naboland og forventet omfang av 5G i båndet. CEPT utarbeider veiledninger for sameksistens i båndet.

Bakkebasert mobil bredbåndsteknologi, inkludert 5G, i 26 GHz-båndet skal gi tilstrekkelig beskyttelse av EESS (passiv) i 23,6-24 GHz. I tillegg så kreves definerte tiltak på nasjonalt nivå for å sikre at radioastronomitjenester i 23,6-24 GHz beskyttes. Disse tiltakene vil sannsynligvis begrense muligheten for å benytte 26 GHz-båndet for 5G i nærhet av slike stasjoner. Beskyttelse av EESS (passiv) i 50,2-50,4 GHz og 52,6-54,25 GHz sikres gjennom krav rundt tillatt utstråling utenfor eget frekvensbånd.

Bruk av ubemannede luftfartøyer (UAV) tilkoblet bakkebaserte mobile nettverk for 5G i 26 GHz-båndet, kan påvirke annen eksisterende bruk, for eksempel satellittmottakere for FSS og ISS, negativt. Derfor vurderes kommunikasjon fra bakkebaserte antenner til terminaler om bord UAV i 26 GHz-båndet til ikke å kunne tillates. Kun kommunikasjon fra terminaler om bord UAV til bakkebaserte antenner skal tillates. Å tillate dette kan i midlertidig påvirke separasjonsavstander mellom IMT og EESS/SRS i båndet, og krever videre studier. Bruken av UAV med trådløse mobil bredbåndsteknologi bør ikke være et hinder for etablering av fremtidige EESS/SRS jordstasjoner.

Det bør etableres koordineringsavtaler med naboland for å sikre gjennomføringen av denne beslutningen, unngå skadelig interferens og sikre effektiv utnyttelse av frekvensspekteret.

Beslutningen sikrer at medlemslandene tar i bruk 26 GHz-båndet for neste generasjon mobil bredbåndsteknologi (5G) basert på juridisk bindene tekniske vilkår i samsvar med CEPT Report 68 og i tråd med EUs politiske mål.

Begrepet «identifisere og gjøre tilgjengelig» («designating and making available») i denne beslutningen refererer til:

i) tilpasning av nasjonalt rammeverk for frekvensallokering for å inkludere tilsiktet bruk av 26 GHz-båndet under de harmoniserte tekniske vilkårene definert i beslutningen,

ii) iverksette av nødvendige tiltak for å sikre sameksistens med annen bruk i båndet, i den grad dette er nødvendig,

iii) sette gang prosessen for å undersøke interessen for å tildele båndet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Ingen endringer i norsk regelverk er påkrevd som følge av beslutningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen ventes ikke å få økonomiske konsekvenser for private parter. Rettsakten vil få administrative konsekvenser for statlige myndigheter (Nkom) i forbindelse med forhandlinger om koordineringsavtaler med tredjepart (Russland, Sverige og Finland). Kostnadene til dette vil måtte dekkes over det ordinære budsjettet til Nkom.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet knyttet til harmoniseringen av 26 GHz-båndet både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 68 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overenstemmelse med beslutningen.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 14. mai 2019 og publisert i Official Journal of the European Union 16. mai 2019. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 262/2019 datert 25. oktober 2019, gjeldende fra 26. oktober 2019.