Sammendrag av innhold
Kommisjonsbeslutningen åpner for at frekvensbåndene omkring 900 MHz og 1800 MHz (GSM-båndene) skal kunne brukes til annen mobilteknologi enn GSM. Disse frekvensbåndene har hittil vært reservert for bruk til GSM-systemer gjennom det såkalte GSM-direktivet (direktiv 87/372/EØF). I EU har det vært gjort et forsøk på å oppheve direktiv 87/372/EØF gjennom et nytt direktivforslag. Det har vært forutsatt at GSM-direktivet måtte oppheves for at en slik parallell kommisjonsbeslutnig skulle kunne tre i kraft. Opphevingsprosessen førte ikke frem, og det har i stedet blitt gjennomført en revisjonsprosess som har ledet frem til vedtak av et endret direktiv med de forandringer som er nødvendig for at kommisjonsbeslutnigen skal kunne gjennomføres. Formålet med denne beslutningen er å gjøre det enklere og mer lønnsomt for tilbyderne av elektroniske kommunikasjonstjenester å tilby og utvikle trådløse teknologier. Dette vil medføre økt tilgjengelighet til nye trådløse tjenster, noe som vil være positivt fra et forbrukersynspunkt. Det er meningen at eksisterende frekvensbruk for GSM fortsatt skal være beskyttet så lenge det er et rimelig behov for denne tjenesten i medlemslandene. En viktig begrunnelse for å åpne GSM-båndene for annen mobiltkenologi er hensynet til teknologi- og tjenestenøytral forvaltning og regulering, som er en uttrykt målsetning fra EU-kommisjonens side. Også Radio Spectrum Policy Group har lagt vekt på dette i sin WAPECS Opinion av 23. november 2005 med sikte på en mer fleksibel bruk av spektrum i Europa. Samme målsetning står sentralt i revisjonen av regelverkspakken for elektronisk kommunikasjon. Kommisjonsbeslutningen presiserer at all annen bruk enn GSM i de aktuelle frekvensbåndene må ta hensyn til den tekniske utformingen av GSM-systemet, og annen bruk skal ikke medføre skadelig interferens. GSM-tilbudet i båndene vil sannsynligvis fortsatt eksistere i lang tid fremover, sammen med nye tjenester og annen teknologi i disse båndene. Dette forutsetter at de aktuelle teknologiene er tilstrekkelig kompatible for "sameksistens" i de samme frekvensbåndene.

Beslutningen legger til rette for effektiv bruk av "pan-europeiske" elektroniske kommunikasjonstjenester. For å bli vurdert som pan-europeisk tjeneste, må den samme tjeneste eller funksjonalitet være tilgjengelig for alle sluttbrukere i EU/EØS. I beslutningens vedlegg er UMTS den eneste standarden som for tiden er spesifisert til å oppfylle de tekniske krav. EU-kommisjonen peker på at ved bruk av UMTS i GSM-båndene vil en kunne øke bredbåndskapasiteten i mobilnettene betydelig. Ekempelvis vil det være mulig med overføring av mer tidsmessige data- og multimediatjenester. Det vil også kunne ha positiv innvikring på utbredelsen av slike tjenester. Det pågår for øvrig arbeid for etterhvert å oppdatere vedlegget med henvisning til andre kompatible standarder, i første rekke LTE-standarden.

Vurdering
Den utviklingen som beslutnigen legger til rette for er ønskelig sett fra norske myndigheters side. Det pågår allerede her i Norge et konkret frekvensomleggingsarbeid i 900 MHz-båndet som vil føre til at frekvenstillatelsesinnehaverne allerede i første halvår 2010 vil ha forusetninger for å kunne introdusere UMTS i dette båndet.

Status

Kommisjonsbeslutning har blitt utarbeid i samarbeid mellom Kommisjonen og ekspertene i Radio Spectrum Committee (RSC). Norge v/ Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet deltar i RSC som observatør, men uten stemmerett. RSC avga en positiv "opnion" til en omforenet versjon allerede i mai 2007. Rettasakten er koblet til prosessen med revisjon av det såkalte GSM-diektivet. RSC klarerte ut en revidert versjon av dokumentet sommeren med nødvendige justeringer av hensyn til at GSM-direktivet ikke ble opphevet, men revidert.

Kommisjonsvedtaket ble fattet 16. okotber 2009 og offentliggjort i Official Journal 20. oktober 2009 (L 274).

Kommisjonsvedtaket ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 2012.