Handel med frø og settepoteter av genetisk truede arter

Tittel

Kommisjonsdirektiv 2008/62/EF av 20. juni 2008 om visse unntak ved godkjenning av landsorter og sorter av jordbruksvekster som er naturlig tilpasset lokale eller regionale forhold og truet av genetisk erosjon, og ved omsetning av såvare og settepoteter av disse sortene

Commission Directive 2008/62/EC of 20 June 2008 providing for certain derogations for acceptance of agricultural landraces and varieties which are naturally adapted to the local and regional conditions and threatened by genetic erosion and for marketing of seed and seed potatoes of those landraces and varieties

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 7.5.2010

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra EØS-notatet)

Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter unntak fra rådsdirektivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF om omsetning av såvare av henholdsvis fôrvekster, korn, bete, settepotet og olje- og fibervekster, og fra rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste for jordbruksvekster, kommisjonsdirektiv 2003/90/EF om prøving og godkjenning av plantesorter og kommisjonsforordning (EF) 930/2000 om navnsetting av plantesorter.

Unntakene gjelder for produksjon og omsetning av såvare av såkalte bevaringsverdige sorter (BVS). Dette er sorter som er naturlig tilpasset lokale vekstvilkår, og er ansett som viktige i forbindelse med sikring av plantegenetiske ressurser. Myndighetene i hvert enkelt land avgjør hva som er en BVS.

For godkjenning som BVS stilles det mindre strenge krav enn for ordinære sorter, blant annet er det mindre strenge krav til ensartethet. Videre er det ikke krav om verdiprøving, og det kan framlegges resultater fra uoffisielle beskrivelser og forsøk som dokumentasjon for sorten. BVS behøver ikke være sertifisert for å omsettes, men skal på de fleste områder ha tilnærmet samme kvalitet.

Myndighetene skal avgjøre sortens opprinnelsesområde, og i hvilket område sorten skal tillates omsatt. Såvareproduksjonen skal kun skje i opprinnelsesområet eller tilsvarende område. Ved områdevurderinger skal myndighetene rådføre seg med organisasjon/etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser.

Omsetning av såvare av BVS skal være kvantumsbegrenset, og totalt sett bare utgjøre en viss andel av den mengde såvare som omsettes samlet for arten.

Frist for gjennomføring av direktivet i EU er 30. juni 2009.

Merknader
Rettsakten krever endring i "forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer" og "forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter".

Opplegget med godkjenning av BVS avviker noe fra den ordinære sortsgodkjenningen. Det stilles ikke krav til full DUS-test eller til verdiprøving som normalt er en langvarig og ressurskrevende prosess, men det stilles fortsatt krav om en viss testing og også om dokumentasjon ved søknad om godkjenning som Mattilsynet da må ha en faglig vurdering av. Dette vil ved siden av å kreve forskriftsendringer trolig også kreve enkelte tilpasninger i relevant fagsystem. Det legges opp til et forpliktende samarbeid mellom myndighet og organisasjon eller etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser. Siden det for BVS ikke stilles krav om offentlig sertifisert såvare for å kunne omsette, men tilnærmet samme kvalitetskrav, vil dette bety økt grad av ansvar til såvarevirksomhetene.

Myndighetene må rapportere til ESA/andre medlemsstater om følgende:

* Organisasjon eller etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser som Mattilsynet får uttalelser fra
* Ved godkjenning av andre områder for såvareproduksjon eller omsetning enn det som foregår i sortens opprinnelsesområde
* På forespørsel fra Kommisjonen/ESA den mengde såvare av BVS som er omsatt i landet

Det er en betydelig og positiv interesse for dette nye regelverket i Norge, særlig innenfor genressursmiljøet, innen økologisk landbruk og i en del andre alternative dyrkingsmiljøer.

De administrative konsekvenser vil primært innebære en viss økning i antallet nye sorter som søkes tatt opp på plantesortslista med den saksbehandling og de tilrettelegginger det måtte medføre i Mattilsynet. Videre må det avgis noen rapporter som nevnt over. I en overgangsfase forventes det også behov for noe ekstern informasjonsvirksomhet om ordningen. Ikke noe av dette utløser direkte økonomiske behov.

Ved søknad om sortslisteopptak må søker ordinært betale gebyr for dette. Hvilket gebyrnivå som er aktuelt for BVS er fortsatt noe uklart, da dette bl.a. er avhengig av dokumentasjons- og testingsbehovet for sorten.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 17. mars 2009 ved EØS-komiteens beslutning nr 25/2009.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.06.2008
Anvendelsesdato i EU
30.06.2009

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 32, 28.5.2014, p. 148-154
EØS-prosessen
Saksområde
Vedtatt i EØS-komiteen
17.03.2009
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
EØS-beslutningens ikrafttredelse
18.03.2009
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
30.06.2009

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
30.04.2010
Anvendes fra i Norge
30.04.2010

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32008L0062
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro