EFSA identifiserte høykonsumenter av ris i Europa, for eksempel visse etniske grupper og barn under tre år, som de som er mest utsatt for eksponering av uorganisk arsen gjennom kosten. Ris, risbaserte produkter, korn og kornbaserte produkter som ikke inneholder ris, og drikkevann er de viktigste bidragsyterne til inntak av uorganisk arsen. EFSA har videre konkludert med at spesielle matvarer (f.eks. kornbasert mat for spedbarn og småbarn og kjeks, kjeks og småkaker for barn, morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, matvarer for spesielle medisinske formål beregnet for spedbarn og småbarn, babymat og fruktjuice), ga et relevant bidrag til inntaket av uorganisk arsen i denne befolkningsgruppen. Kommisjonen har nå etablert grenseverdier for matvarer som bidrar til eksponering for arsen og senket eksisterende grenseverdier der det var mulig på grunnlag av forekomstdataene. Det er også satt en grenseverdi i salt, lik den som er satt av Codex Alimentarius.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordning (EF) nr. 1881/2006 er gjennomført i norsk rett ved § 3 i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Endringsforordningen til forordning (EF) nr. 1881/2006 om grenseverdier for uorganisk arsen må gjennomføres i form av en endringsforskrift til forskriften om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte grenseverdiene vurderes ikke å innebære vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for næringsutøvere eller myndigheter ut over generelle forpliktelser til farevurdering, overvåkning, analyser og kontroll basert på risiko for overskridelser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.