Det i forordningen er regler for hvilke ansvarlige myndigheter som skal være involvert i prosessen med profesjonskort. Videre er det regler for hvilken dokumentasjon som skal leveres en søknad, hvordan den skal godkjennes eller verifiseres og hvilke krav som kan stilles til oversettelse. Både hjemstat og vertstat har oppgaver i forbindelse med profesjonskort. For midlertidig tjenesteytelse hvor det i vertstaten ikke er krav til forhåndsgodkjenning vil det være hjemstaten som lager et profesjonskort. Det er også regler for betaling av profesjonskort.

Statene skal utpeke ansvarlig myndighet for hvert av de yrkene som skal være ansvarlig for behandlingen av søknaden om profesjonskort.

Søknad om profesjonskort gjøres via Internal Market Information system (IMI).

Varslingsmekanismer

Etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 56a nr. 1, skal statene varsle de andre statene om yrkesutøvere som har fått begrenset retten til å utøve enkelte yrker. Plikten gjelder for helseyrker, veterinær og yrker med opplæring av mindreårige, inkludert barnehage. Videre skal statene varsle der yrkesutøver har fått dom for bruk av falsk dokumentasjon ved søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Etter forordningen skal statene utpeke ansvarlige myndigheter som kan håndtere utgående og inngående varslinger, ansvarlig myndighet skal ha tilgang til de opplysninger som er gitt i direktivet. Det er opp til statene selv å organisere hvordan de vil organisere mottak av varslinger internt, det kan utpekes en eller flere koordinatorer som kan se de ulike opplysningene og fordele til riktig godkjenningsmyndighet. Forordningen har regler om hvordan den enkelte varsling skal behandles. Det er kun den myndighet som har fått tildelt varslingen som kan åpne den. Det er begrenset hvilken informasjon som varsles, dette kommer også frem i artikkel 56a nr. 2 og 3 i direktivet. Det er krav til når varsling skal skje og når myndighetene skal melde fra om opphør av varsling.

Varslingen skal via Internal Market Information system (IMI). Det åpnes ikke for norsk tilgang til dette systemet før yrkeskvalifikasjonsdirektivet er en del av EØS-avtalen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Kommisjonens gjennomføringsforordning 2015/983 gjennomføres ved å vise til forordningen i en bestemmelse i forskrift til yrkeskvalifikasjonsloven. Yrkeskvalifikasjonsloven trer i kraft 1. januar 2018, med unntak av bestemmelsene om profesjonskort og varslingsplikt. De reglene trer i kraft når direktiv 2013/55/EU trer i kraft i EØS-avtalen. Dette skjer når alle EØS/EFTA-statene har løftet sine konstitusjonelle forbehold, det forventes at dette vil skje i løpet av våren 2018. Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet tar inn forordningen i sitt regelverk som gjennomfører yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er vanskelig å forutse hvor mange som vil benytte profesjonskort, det vil også variere med de ulike yrkene som er omfattet av ordningen. Det vil være noen økte administrative byrder for ansvarlig myndigheter som hjemstat, samtidig vil godkjenningen være enklere og gå raskere for søkere som har et profesjonskort og som ønsker å etablere seg i Norge. Da har allerede hjemstaten bekreftet en del av informasjonen.

Vurdering
Kommisjonens gjennomføringsforordning gir regler for prosedyren for utstedelse av profesjonskort og varslingsplikt. Forordningen inneholder tekniske regler som følger av direktivet og anses ikke som problematiske.

Selve prinsippet om profesjonskort og varsling er i direktiv 2013/55/EU. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen i mai 2017, med forbehold om Stortingets samtykke. Foreløpig dato for behandling av Prop. 3 S (2017-2018) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen om endring om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre marked, er 19. desember 2017.

Forordningen vurderes EØS-relevant og akseptabel.

Status
Europakommisjonen vedtok 24. juni 2015 gjennomføringsforordningen.