Gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/23 av 16. desember 2020 om et rammeverk for gjennoppretting og avvikling av sentrale motparter og om endring av forordning (EU) nr. 1095/2010, (EU) nr. 648/2012, (EU) nr. 600/2014, (EU) nr. 806/2014 og (EU) nr. 2015/2365, samt direktiv 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2007/36/EF, 2014/59/EU og (EU) 2017/1132

Regulation (EU) 2021/23 of the European Parliament and of the Council of 16 December 2020 on a framework for the recovery and resolution of central counterparties and amending Regulations (EU) No 1095/2010, (EU) No 648/2012, (EU) No 600/2014, (EU) No 806/2014 and (EU) 2015/2365 and Directives 2002/47/EC, 2004/25/EC, 2007/36/EC, 2014/59/EU and (EU) 2017/1132

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 22.1.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.8.2021)

Sammendrag av innhold
Forordningen fastsetter regelverk og prosedyrer ved gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter som har tillatelse etter forordning (EU) nr. 648/2012 (EMIR) og regelverk som gjelder ordninger med tredjeland på samme felt. En sentral motpart i handel med finansielle instrumenter er en institusjon som spesialiserer seg på risikohåndtering fra en handel er avtalt til den er gjennomført. Det skjer ved at den sentrale motparten trer inn i handelen i det øyeblikk den blir avtalt. Sentrale motparter registrert i EU/EØS "clearer" en rekke ulike finansielle handler og tilbyr tjenestene sine grensekryssende i hele det indre marked. På bakgrunn av den viktige rollen sentrale motparter utgjør for den finansielle stabiliteten i Europa, oppretter man med denne forordningen et rammeverk for krisehåndtering for sentrale motparter.

Utgangspunktet er bestemmelsene i direktivet om krisehåndtering av banker (BRRD). Forordningen bygger på internasjonale råd for krisehåndtering fra G20 og CPMI-IOSCO og er på linje med utviklingen internasjonalt. Formålet med rettsakten er å sikre at den sentrale motpartens kritiske funksjoner i finansmarkedet bevares, opprettholde den finansielle stabiliteten og bidra til å hindre at kostnadene ved krisehåndtering av sentrale motparter må dekkes av det offentlige. Det skal opprettes krisehåndteringskollegier internt i EU/EØS. Slike kollegier skal også opprettes med myndigheter i tredjeland for virksomhet i tilfeller hvor en sentral motpart med tillatelse i EØS driver virksomhet i et tredjeland og i tilfeller hvor en sentral motpart fra tredjeland driver virksomhet i EU. Det skal fremforhandles avtaler om krisehåndteringskollegier med tredjeland.

Nasjonale krisehåndteringsmyndigheter skal utpekes i hvert medlemsland enten i sentralbanken, departement eller i tilsynsmyndighet. Myndigheten skal ha tilgang til å benytte en rekke gjenopprettings- og krisehåndteringsvirkemidler. Krisehåndteringsmyndigheten skal pålegge den sentrale motparten å utarbeide en gjenopprettingsplan. Krisehåndteringsmyndigheten skal i samarbeid med krisehåndteringskollegiet utarbeide en krisehåndteringsplan for den sentrale motparten.

Forslaget gir ESMA i oppdrag å danne en krisehåndteringskomite som skal forberede vedtak som er tillagt ESMA etter forordningen. For øvrig gis ESMA både bindende og ikke-bindende meglingsmyndighet.

Forordningen er bygd opp av 9 avsnitt:

1. Innhold og definisjoner ("Subject matter and definitions")

2. Myndigheter, krisehåndteringskollgier og prosedyrer ("Authorities, resolution college and procedure")
Inneholder blant annet regler om krav til utpeking av nasjonal krisehåndteringsmyndighet, opprettelse av krisehåndteringskollegier ("resolution colleges"), krav til opprettelse av en egen ESMA krisehåndteringskomite (ESMA Resolution Committee), regler om samarbeid mellom myndigheter og prosedyrer for beslutninger.

3. Forberedelser ("Preparations")
Inneholder blant annet bestemmelser om krav til gjenopprettingsplaner, avviklingsplaner og kompetente myndigheters vurdering av disse. Videre inneholder avsnittet regler om sentrale motparters opplysning- og samarbeidsplikt med dens utpekte kompetente myndighet.

4. Tidlig intervensjon ("Early intervention")
Inneholder blant annet regler og vilkår for tiltak ved tidlig intervensjon av en kompetent myndighet i en sentral motpart som ikke overholder, eller som sannsynligvis ikke vil overholde kapital- og soliditetskrav, eller som vil kunne utgjøre en risiko for finansiell stabilitet. I tillegg til regler om fjerning av medlemmer av ledelsen eller styret i en sentral motpart hvis visse hendelser inntreffer.

5. Avvikling ("Resolution")
Avsnittet inneholder bestemmelser om mål, vilkår og generelle prinsipper for avvikling.

6. Forhold til tredjeland ("Relations with third countries")
Inneholder bestemmelser om avtaler med tredjeland om samarbeid mellom krisehåndteringsmyndigheter i medlemslandene og tredjeland, anerkjennelse av tredjelands krisehåndteringsregelverk for sentrale motparter og om utveksling av konfidensiell informasjon.

7. Administrative tiltak og sanksjoner ("Administrative measures and penalties")
Krav til at medlemslandene skal ha på plass nasjonale regler om administrative sanksjoner og andre tiltak hvor aktører ikke har overholdt reglene de er underlagt av forordningen. ESMA skal opprette en database med oversikt over alle administrative tiltak og sanksjoner som de nasjonale myndighetene har fattet etter forordningen.

8. Endringer som gjøres i andre rettsakter
Forordningen gjør endringer i følgende andre rettsakter:

• Forordning (EU) 1095/2010 (ESMA-forordningen)

• Forordning (EU) 648/2012 (EMIR)

• Forordning (EU) 2015/2365 (SFTR)

• Direktiv 2002/47/EF (avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse)

• Direktiv 2004/25/EF (Overtakelsestilbudsdirektivet, 13. selskapsdirektiv) Endringen innebærer en bestemmelse som slår fast at art. 5(1) av nevnte direktiv ikke vil gjelde for tilfeller ved anvendelse av avviklingsbestemmelser som nevnt i avsnitt IV i BRRD og avsnitt V av denne forordningen (2021/23)

• Direktiv 2007/36/EF (Direktiv om aksjonærers utøvelse av stemmeretten i selskaper som er registrert i en medlemsstat) Endringen innebærer en bestemmelse om at nevnte direktiv i sin helhet ikke vil gjelde for tilfeller ved anvendelse av avviklingsbestemmelser som nevnt i avsnitt IV i BRRD og avsnitt V av denne forordningen (2021/23)

• Direktiv (EU) 2017/1132 (Generelt selskapsrettsdirektiv)

• Direktiv 2014/59/EU (BRRD, krisehåndteringsdirektivet) Endringen innebærer at krisehåndteringsdirektivet ikke vil gjelde for sentrale motparter autorisert i henhold til art. 14 i EMIR.

• Forordning (EU) 806/2014 (SRM-forordningen om avvikling av kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak) Endringen innebærer at krisehåndteringsdirektivet ikke vil gjelde for sentrale motparter autorisert i henhold til art. 14 i EMIR.

• Forordning (EU) 600/2014 (MiFIR)

9. Avsluttende bestemmelser ("Final provisions")
Krav til gjennomgang ("review") av rettsakten og ikrafttredelse

Merknader

Rettslige konsekvenser
Ved innlemmelse i EØS-avtalen må rettsakten gjennomføres i norsk lov og det må utpekes en krisehåndteringsmyndighet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnader til drift av krisehåndteringsmyndighet. Kostnader til deltakelse i krisehåndteringscolleger i EØS-området eller tredjeland i tilfeller det skulle bli aktuelt. Det kan også påløpe kostnader når avtaler om krisehåndteringscolleger skal utarbeides.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert rettsakten.

Vurdering
Ved innlemmelse i EØS-avtalen kan det være behov for tilpasninger til topillarstrukturen i EØS-avtalen for bestemmelser hvor ESMA og/eller Kommisjonen gis myndighet.

Det må vurderes om EFTAs overvåkningsorgan skal inkluderes for EØS/EFTA statenes vedkommende hva gjelder hvilke medlemmer krisehåndteringskollegiene skal bestå av, se art. 4

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Den er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.