Europakommisjonen (Kommisjonen) vedtok 20. april 2005 forordning (EF) nr. 611/2005, som forlenget forordning (EF) nr. 823/2000 fra 25. april 2005 til 25. april 2010. Kommisjonen ga ved behandlingen av forlengelsen uttrykk for at det ikke var aktuelt å gjennomføre dyptgripende endringer før revisjon av forordning (EØF) 4056/86 (gruppefritak for linjekonferanser)var avsluttet. Denne forordningen ble opphevet med virkning fra 18. oktober 2008 ved rådsforordning (EF) 1419/2006 av 25. september 2006. Det var linjekonferanser (under rfo. (EØF) 4056/86)som var den tradisjonelle formen for rederisamarbeid. Gruppefritaket tillot bl.a. prissamarbeid mellom medlemmene, og gjaldt på ubestemt tid og uavhengig av deltakernes markedsandeler. Det har vært slik at de fleste medlemmer av et konsortium også var medlemmer av en linjekonferanse.

Under revisjonen ble det fra flere hold påpekt at en opphevelse av rfo (EØF) 4056/86 ville gjøre det nødvendig med retningslinjer til bruk i maritim sektor. Kommisjonen vedtok slike retningslinjer 1. juli 2008.

Mer om bakgrunnen for konsortier

Linjefart er regelmessig godstransport på en eller flere bestemte ruter mellom havner etter ruteplaner og datoer som er offentliggjort på forhånd, og tilgjengelig, også leilighetsvis for enhver transportbruker mot betaling. I følge Kommisjonens undersøkelser, er driftskostnadene ved å opprettholde en linje så høye at de fleste rederier må samarbeider med hverandre om driften. Per august 2008 skal det ha vært bare to europeiske aktører som var store nok til å betjene en "Deep sea"-linje alene. Det fremgår av fortalen til forordning (EF) nr. 906/2009 punkt 5 at det nettopp er kapasitetstilpasninger som er konsortiets særlige kjennetegn.

Hensynene bak gruppefritaket for linjekonsortier

Linjekonsortiene anses som et operasjonelt samarbeid mens det ved linjekonferanser altså var et mer kommersielt samarbeid.

Kommisjonen har begrunnet gruppeunntaket for linjekonsortier med at samarbeidsformen gir stordriftsfordeler i form av økt produktivitet og bedre kvalitet på de tjenester som tilbys. Andre positive virkninger av samarbeidet er hyppigere seilinger og havneanløp, samt tilgang til mer moderne utstyr. Restkonkurranse anses imidlertid å være en forutsetning for at fordelene kommer forbrukerne av tjenestene til gode, og det er i gruppefritaket derfor satt et tak på hvor høye markedsandeler et konsortium kan ha for å være omfattet av de fordeler fritaket gir. Hensynene som ligger til grunn for kfo. (EF) nr. 906/2009 er i hovedsak de samme som ved rfo 823/2000. Vedtakelsen av kfo. (EF) nr. 906/2009 er imidlertid også begrunnet med at næringen allerede den senere tid har vært gjennom store endringer som følge av opphevingen av gruppefritaket for linjekonferanser (rfo (EØF) nr. 4056/86), og at en foreløpig opprettholdelse av gruppefritaket vil gjøre overgangen til det ordinære markedsuavhengige regelverket enklere for aktørene.

Endringer i kfo. (EF) nr. 906/2009 i forhold til kfo. (EF) nr. 823/200

Den vesentligste endringen ligger i tilpasninger av gruppefritaket etter opphevingen av rfo (EØF) nr. 4056/85. Dessuten er definisjonen av et linjekonsortium endret i overensstemmelse med merknader, bl.a. fra Norge. Unntaket var tidligere begrenset til frakt hovedsakelig i container ("chiefly by container"). I kfo. (EF) 906/2009 er all linjefart av gods omfattet av unntaket, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt. Endringen kan anses som en viss utvidelse av gruppefritakets anvendelsesområde. Videre er markedsandelsgrensen for konsortier som omfattes av gruppefritaket redusert fra 35 prosent til 30 prosent. Kfo (EF) nr. 906/2009 antas med dette å være mer i samsvar med andre gruppefritak for horisontalt samarbeid. Artikkel 9 i kfo (EF) nr. 823/2000, som gjaldt kundens rett til konsultasjon med konsortiet som sådan, er fjernet fordi den ikke har vært anvendt i praksis. Kfo (EF) nr. 906/2009 redegjør også i større grad for hvordan markedsandelene skal beregnes enn det tilfellet er i kfo (EF) nr. 823/2000.

Merknader
Forordning (EF) nr. 823/2000 er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom vedlegg XIV, som er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 12. april 2004 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen del II, kapittel XI A[1]. Innføringen av kfo (EF) nr. 906/2009 krever endringer i forskriften.

Endringene i kfo 906/2009 i forhold til bestemmelsene i kfo 823/2000 antas ikke å ha nevneverdige økonomiske og/eller administrative konsekvenser for Norge. Norske interesser antas heller ikke å bli påvirket av endringene.

[1] Forskriften er hjemlet i lov av 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv. Denne loven er opphevet og erstattet av Lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler, men forskriften gjelder fortsatt, jf. ny lov § 11 annet ledd.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel

Saken innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Status
Kommisjonen vedtok 28. september 2009 forordning (EF) nr. 906/2009 om anvendelse av traktatens artikkel 81, nr. 3, på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjerederier (konsortier). Gruppefritaket trer i kraft 26. april 2010 når forordning (EF) nr. 823/2000 løper ut.

Utkast til EØS notat ble klarert av Spesialutvalget ved skriftlig prosedyre pr. 2. november 2009. Spesialutvalget og NHD ble konsultert særskilt om Standard Sheet.

Rettsakten er klarert av EØS/EFTA-statene og utkast til vedtak i EØS-komiteen er sendt til Kommisjonen.