Gassmarkedsdirektivet (tredje) 2009: endringsbestemmelser 2019

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/692 av 17. april 2019 om endring av direktiv 2009/73/EF om felles regler for det indre marked for gass

Directive (EU) 2019/692 of the European Parliament and of the Council of 17 April 2019 amending Directive 2009/73/EC concerning common rules for the internal market in natural gas

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 3.5.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.1.2021)

Sammendrag av innhold

EUs gassdirektiv III ble vedtatt den 13. juli 2009 (2009/73/EC) som del av EUs tredje energimarkedspakke. Gassdirektivet skal bidra til å sikre åpenhet og konkurransefrihet i EUs felles energimarked, og stiller vilkår om blant annet tredjepartstilgang, tariffregulering, selskapsmessig og funksjonelt skille, og innsyn. Direktivet er beskrevet i EØS-notatet "Direktiv 2009/73/om Felles Regler for det Indre Gassmarked"

EU er i økende grad avhengig av import av gass fra tredjeland. Kommisjonen har vurdert at dagens direktiv ikke omfatter transmisjonsrørledninger fra tredjeland og inn i EU. I november 2017 la Europakommisjonen frem forslag til oppdatering av gassdirektivet (COM(2017) 660/954020) . Formålet med forslaget er å utvide direktivets virkeområde til å gjelde alle transmisjonsrør mellom EU og tredjeland, og er juridisk sett forankret i Art 194 av traktaten om EUs virkeområde (Treaty of the Functioning of the European Union av 2007). Det reviderte gassmarkedsdirektivet ble vedtatt den 17. april 2019.

Formål

Gassdirektivet skiller mellom transmisjonsrør, herunder såkalte "interconnectors", og oppstrøms rørledningsnett. Kommisjonens forslag omfatter i hovedsak transmisjonsrør, og innebærer at direktivet gjøres gjeldende for slike rør mellom EU og tredjeland. For oppstrøms gassrørledningsnett innebærer oppdateringene i direktivet at konsultasjonsplikten mellom medlemsland utvides mellom medlemsland og tredjeland for å sikre at dagens bestemmelser om oppstrøms rørledninger anvendes konsekvent. I tillegg utvides kommisjonens myndighet til å kunne godkjenne eller avslå hvorvidt medlemsland kan inngå avtaler med tredjeland om drift av oppstrøms rørledningsnett. 

Konkret innebærer forslaget følgende tillegg og endringer til dagens direktiv:

Direktivets rekkevidde - transmisjonsrør: "Interconnectors" defineres i eksisterende direktiv som transmisjonsrør mellom to eller flere medlemsland. Definisjonen utvides i forslaget til også gjelde transmisjonsrør mellom et EU-land og tredjeland frem til unionens juridiske grense (artikkel 2-17).

Konsultasjonsplikt – oppstrøms rørledninger: Medlemsland skal gjennomføre konsultasjoner med relevante myndigheter i tredjeland for å sikre gjennomføring av direktivet (artikkel 34-4, 36- 3 og 36-4, 41-1 og 42-6). Medlemsland skal videre varsle EU-kommisjonen før det inngås eventuelle avtaler med tredjeland om drift av transmisjonsrør eller oppstrøms rørledningsnett, der kommisjonen endelig beslutter hvorvidt medlemslandet kan inngå avtalen eller ikke (artikkel 49b).  

Unntak: Direktivet gjør unntak for rørledninger som eksisterte før 2009 (artikkel 9 og 14). Unntak kan også gjøres for rør der prinsippene om forsyningssikkerhet og effektiv funksjon av markedet er sikret på annen måte, men slike unntaket må være begrunnet og tidsbegrenset (artikkel 49-9).

Vurdering

Foreløpig vurdering

Norge er del av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen og har innarbeidet EUs lovgivning på energimarkedsområdet i EØS-avtalen. Dette inkluderer gassdirektivet. De norske gassrørledningene til Europa er oppstrøms rørledningsnett, og oppfyller direktivets krav til slike rørledninger. En foreløpig vurdering er at direktivet ikke påvirker reguleringen av norske gassrørledninger. 

Status

Gassdirektiv III (2009/73/EC) er vedtatt i EØS-komitéen, og regjeringen fremmet i november 2017 forslag til innlemmelse av tredje energipakke og endringer i naturgassloven gjennom Prop 4S (2017-2018) og Prop 6L (2017-2018). Det reviderte gassmarkedsdirektivet er markert som EØS-relevant, og blir for tiden behandlet i de formelle EØS-organer. Det kan bli aktuelt med EØS-tilpasninger.