Individuelle lisenser brukes når eksportlandets myndigheter mener at en utførsel er særlig følsom, for eksempel at det dreier seg om stridsvåpen eller ammunisjon. Individuelle lisenser gis for en spesifikk utførsel av spesifiserte varer til en identifisert sluttbruker, og skal kun være gyldig for den ene utførselen.

Det eksporterende lands myndigheter kan kreve sluttbrukerforsikringer eller sluttbrukersertifikat.

Merknader
Direktivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 95 (indre marked), tilsvarende Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 114. Direktivet er fra EU-siden angitt som EØS-relevant. Handel med forsvarsrelaterte produkter er i norsk rett regulert i eksportkontrolloven og gjennomføringsforskrift til denne.

Hensikten med direktivet er å styrke EU/EØS-landenes konkurransevilkår når det gjelder handel og samarbeid om forsvarsmateriell i tråd med prinsippene for det interne marked, men uten å berøre det grunnleggende prinsippet om nasjonal myndighet i slike saker. Bakgrunnen er bl.a. forskjeller når det gjelder behandlingstiden av søknader om eksportlisens mellom EU/EØS. Forenklede krav og vilkår skal sikre bedriftene mest mulig likebehandling og forutsigbarhet i lisensieringen av militære varer, med sikte på like konkurransevilkår. EU/EØS-landenes rett under EF-traktatens artikler 30 og 296, tilsvarende TEUV artikler 36 og 346 jf. EØS-avtalen artikler 13 og 123, til å utøve nasjonal eksportkontroll, berøres ikke.

Den generelle lisenstypen representerer et nytt konsept. Det pågår et arbeid i EU for å utvikle et felles "sertifiseringssystem", dvs. kriterier for sertifiseringen. EØS-landene vil bli assosiert med dette arbeidet så snart de har bekreftet formelt at de vil implementere direktivet i nasjonalt regelverk og praksis.

Gjennomføring av direktivet anses ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet er behandlet i EØS-spesialutvalget for handelsforenklinger gjennom skriftlig prosedyre.

Status
Direktivet ble vedtatt gjennom medbestemmelsesprosedyren og publisert i Official Journal 10.juni 2009. I direktivets artikkel 18 heter det at medlemsstatene innen 30.juni 2011 skal vedta og publisere nasjonale lover, forskrifter og administrative regler som er nødvendige for å etterleve direktivet. Direktivet får anvendelse f.o.m. 30.juni 2012.