Finansielle referanseverdier: endringsbestemmelser om NIBOR (Norge) som kritisk referanseverdi og fjerning av LIBOR (Storbritannia) i listen over kritiske referanseverdier
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1122 av 8. juli 2021 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2016/1368 ved at Norwegian Interbank Offered Rate tilføyes på og London Interbank Offered Rate fjernes fra listen over kritiske referanseverdier som brukes på finansmarkedene i henhold til europaparlaments- og rådsforordning 2016/1011
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/1122 of 8 July 2021 amending Commission Implementing Regulation (EU) 2016/1368 adding the Norwegian Interbank Offered Rate to and removing the London Interbank Offered Rate from the list of critical benchmarks used in financial markets established pursuant to Regulation (EU) 2016/1011 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 17.12.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.1.2022)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (EU) 2016/1011, og retter seg mot administratorer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.
Den sveitsiske franc London Interbank Offered Rate (CHF LIBOR) er en av de fem LIBOR valutakursene som administreres av Ice Benchmark Administration (IBA). CHF LIBOR reflekterer den gjennomsnittlige interbankrenten som et stort antall ledende, internasjonale banker i grossistmarkedet, låner ut til hverandre i sveitsiske franc.
Financial Conduct Authority of the United Kingdom (UK FCA) har kunngjort opphør av visse LIBOR referanseverdier, inkludert CHF LIBOR, innen utgangen av 2021. Årsaken er bekymringer tilknyttet hvorvidt visse av innstillingene som relaterer seg til CHF LIBOR, i tilstrekkelig grad representerer det underliggende markedet og en økonomisk realitet for usikret finansiering. Som en konsekvens har flertallet av panelbankene ikke ønsket å bidra ytterligere til de aktuelle LIBOR-innstillingene.
CHF LIBOR benyttes i dag i et stort antall utestående boliglån, med en anslagsvis størrelsesorden på 35 milliarder euro. Andelen er størst i Polen (22 milliarder euro), hvor flertallet av kontraktene forfaller etter 2030. Andre land som i stor grad benytter CHF LIBOR, er Østerrike, Slovenia, Nederland og Frankrike.
Referanseverdiforordningen krever at brukere av referanseverdier, produserer og opprettholder handlingsplaner for det tilfelle at en referanseverdi endres eller opphører, og hvor det er mulig og hensiktsmessig, utpeker en eller flere referanseverdier som erstatning. Kontrakter som refererer til CHF LIBOR, er inngått lenge før forventet opphør av CHF LIBOR, og før referanseverdiforordningen trådte i kraft. Disse kontraktene inneholder derfor ingen reservebestemmelse som adresserer tilfellet hvor en administrator ikke lenger publiserer en kontraktsmessig referanseverdi etter en bestemt dato. Det foreligger heller ikke reservebestemmelser i kontrakter som er konkludert etter at referanseverdiforordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2018. Manglende implementering av en erstatning for CHF LIBOR i eksisterende kontrakter, kan derfor medføre en alvorlig risiko for kontraktsfrustrasjon i flere medlemsstater.
Som følge av UK FCAs annonsering av 5. mars 2021 om opphør av CHF LIBOR, har Kommisjonen fastsatt en lovfestet erstatning for de fire tenorene av CHF LIBOR som skal brukes i enhver kontrakt, og i ethvert finansielt instrument som definert i MIFID II, inkludert men ikke begrenset til sparekontoer, boliglån og lån, herunder forbrukerkredittavtaler og småbedriftslån. Kommisjonen anser det som hensiktsmessig å bruke SARON 1-måneders og SARON 3-måneders rente som erstatninger for henholdsvis CHF LIBOR 1-måned og CHF LIBOR 3-måneder, samt å bruke SARON 3-måneders rente som erstatning for CHF LIBOR 6-måneder og 12-måneder.
For å reflektere forskjellen i verdiene mellom CHF LIBOR og SARON, og for å minimere den økonomiske effekten av en erstatning, skal det beregnes en fast spredningsjustering, basert på den historiske medianspredningen mellom sveitsiske franc LIBOR og SARON over en femårsperiode tilbake i tid, frem til 5. mars 2021.
Erstatningen påvirker ikke kontrakter som har blitt reforhandlet i forbindelse med opphør av CHF LIBOR.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021 og gjennomført i norsk rett i referanseverdiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for de seks norske administratorene av referanseverdier.
Eventuelle norske aktører som benytter CHF LIBOR i eksiterende kontrakter uten reservebestemmelse, vil bli berørt av rettsakten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Finanstilsynet antar at samme dato bør gjelde i EØS/EFTA-statene.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU fra 11. november 2021.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitemøte 10. desember 2021 og beslutningen trådte i kraft 31.12.2021. Rettsakten er gjennomført i norsk rett i referanseverdiforskriften.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (EU) 2016/1011, og retter seg mot administratorer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.
Den sveitsiske franc London Interbank Offered Rate (CHF LIBOR) er en av de fem LIBOR valutakursene som administreres av Ice Benchmark Administration (IBA). CHF LIBOR reflekterer den gjennomsnittlige interbankrenten som et stort antall ledende, internasjonale banker i grossistmarkedet, låner ut til hverandre i sveitsiske franc.
Financial Conduct Authority of the United Kingdom (UK FCA) har kunngjort opphør av visse LIBOR referanseverdier, inkludert CHF LIBOR, innen utgangen av 2021. Årsaken er bekymringer tilknyttet hvorvidt visse av innstillingene som relaterer seg til CHF LIBOR, i tilstrekkelig grad representerer det underliggende markedet og en økonomisk realitet for usikret finansiering. Som en konsekvens har flertallet av panelbankene ikke ønsket å bidra ytterligere til de aktuelle LIBOR-innstillingene.
CHF LIBOR benyttes i dag i et stort antall utestående boliglån, med en anslagsvis størrelsesorden på 35 milliarder euro. Andelen er størst i Polen (22 milliarder euro), hvor flertallet av kontraktene forfaller etter 2030. Andre land som i stor grad benytter CHF LIBOR, er Østerrike, Slovenia, Nederland og Frankrike.
Referanseverdiforordningen krever at brukere av referanseverdier, produserer og opprettholder handlingsplaner for det tilfelle at en referanseverdi endres eller opphører, og hvor det er mulig og hensiktsmessig, utpeker en eller flere referanseverdier som erstatning. Kontrakter som refererer til CHF LIBOR, er inngått lenge før forventet opphør av CHF LIBOR, og før referanseverdiforordningen trådte i kraft. Disse kontraktene inneholder derfor ingen reservebestemmelse som adresserer tilfellet hvor en administrator ikke lenger publiserer en kontraktsmessig referanseverdi etter en bestemt dato. Det foreligger heller ikke reservebestemmelser i kontrakter som er konkludert etter at referanseverdiforordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2018. Manglende implementering av en erstatning for CHF LIBOR i eksisterende kontrakter, kan derfor medføre en alvorlig risiko for kontraktsfrustrasjon i flere medlemsstater.
Som følge av UK FCAs annonsering av 5. mars 2021 om opphør av CHF LIBOR, har Kommisjonen fastsatt en lovfestet erstatning for de fire tenorene av CHF LIBOR som skal brukes i enhver kontrakt, og i ethvert finansielt instrument som definert i MIFID II, inkludert men ikke begrenset til sparekontoer, boliglån og lån, herunder forbrukerkredittavtaler og småbedriftslån. Kommisjonen anser det som hensiktsmessig å bruke SARON 1-måneders og SARON 3-måneders rente som erstatninger for henholdsvis CHF LIBOR 1-måned og CHF LIBOR 3-måneder, samt å bruke SARON 3-måneders rente som erstatning for CHF LIBOR 6-måneder og 12-måneder.
For å reflektere forskjellen i verdiene mellom CHF LIBOR og SARON, og for å minimere den økonomiske effekten av en erstatning, skal det beregnes en fast spredningsjustering, basert på den historiske medianspredningen mellom sveitsiske franc LIBOR og SARON over en femårsperiode tilbake i tid, frem til 5. mars 2021.
Erstatningen påvirker ikke kontrakter som har blitt reforhandlet i forbindelse med opphør av CHF LIBOR.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021 og gjennomført i norsk rett i referanseverdiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for de seks norske administratorene av referanseverdier.
Eventuelle norske aktører som benytter CHF LIBOR i eksiterende kontrakter uten reservebestemmelse, vil bli berørt av rettsakten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Finanstilsynet antar at samme dato bør gjelde i EØS/EFTA-statene.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU fra 11. november 2021.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitemøte 10. desember 2021 og beslutningen trådte i kraft 31.12.2021. Rettsakten er gjennomført i norsk rett i referanseverdiforskriften.