BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)

Det er økende ubalanse mellom veksten i Europas lufttransportsystem og kapasiteten til den lufthavninfrastruktur som skal dekke det økende behovet. Som en følge av dette er det et økende antall overbelastede lufthavner i Fellesskapet. 

Fordelingen av tidsluker på overbelastede lufthavner bør være basert på nøytrale, oversiktlige og ikke-diskriminerende regler. 

Prinsippet om nøytralitet vil bli best ivaretatt når avgjørelsen om å koordinere en lufthavn treffes av den medlemsstat som er ansvarlig for lufthavnen på grunnlag av objektive kriterier. 

Under visse forhold er det ønskelig at en medlemsstat for å lette trafikkavviklingen har anledning til å gi en lufthavn status som en koordinert lufthavn, forutsatt at prinsippene om oversikt, nøytralitet og ikke-diskriminering overholdes. 

Medlemsstaten som er ansvarlig for den koordinerte lufthavnen bør påse at det utpekes en koordinator hvis nøytralitet er uomtvistelig. 

Oversikt over opplysningene er et grunnleggende element med henblikk på å sikre en objektiv fremgangsmåte ved fordeling av tidsluker på lufthavnene. 

Prinsippene for det nåværende system for fordeling av tidsluker på lufthavnene kan legges til grunn for denne forordning forutsatt at systemet følger utviklingen på transportområdet i Fellesskapet. 

Fellesskapets politikk går særlig ut på å fremme konkurransen og å skape økt markedsadgang, som fastsatt i rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 av 23. juli 1992 om EF-luftfartsselskapers adgang til flyruter innenfor Fellesskapet(4). For at disse mål skal nås, bør luftfartsselskaper som ønsker å begynne drift på ruter innenfor Fellesskapet, gis sterk støtte. 

Det nåværende system tar hensyn til opptjente rettigheter. 

Nye bestemmelser bør dessuten tillate nyinntredere på EF-markedet. 

Under bestemte forhold er det nødvendig å treffe særskilte tiltak for å opprettholde hensiktsmessige innenriks flyginger til regioner i den berørte medlemsstat. 

Det er også ønskelig å unngå situasjoner der fordelene ved liberaliseringen fordeles ujevnt og konkurransen vris som følge av mangel på ledige tidsluker på lufthavnene. 

Det er ønskelig at eksisterende tidsluker utnyttes best mulig for å realisere de mål som er formulert ovenfor. 

Det er ønskelig at tredjestater gir EF-luftfartsselskaper tilsvarende behandling. 

Anvendelsen av denne forordning berører ikke traktatens konkurranseregler, særlig artikkel 85 og 86. 

2. desember 1987 ble det i London i en felles erklæring fra Kongeriket Spanias og Det forente kongerikets utenriksministre oppnådd enighet mellom de to stater om en ordning for økt samarbeid om bruken av Gibraltar lufthavn, og denne ordningen er ennå ikke iverksatt. 

Denne forordning bør gjennomgås på ny etter en fastsatt anvendelsesperiode med henblikk på å vurdere dens virkning i praksis