Frist for innsendelse av nasjonale ytelsesplaner var satt til 30. juni 2011. EU-kommisjonens rådgivende organ, Performace Review Body (PRB), kontrollerte høsten 2011 at planene ga et adekvat bidrag til å nå de overnasjonale mål. Flere planer ble sendt i retur for ytterligere revisjon. I juli 2012 hadde alle statene med unntak av Kypros, fått melding om at planene var godkjent. På bakgrunn av den gjennomgang som ble gjort av de nasjonale planene har EU-kommisjonen funnet det nødvendig å gi en del anbefalinger knyttet til oppfølging av planene, og noen føringer for arbeidet med ytelsesplanene for referanseperiode 2 (2015-2019). Dette notatet vil omhandle disse anbefalingene.

1. Anbefalinger knyttet til oppfølging av planen for første referanseperiode.

Medlemsstatene blir bedt om å forsikre seg om at tjenesteyterne endrer sine planer slik det skapes trygghet for at tilstrekkelig kapasitet er tilgjengelig for å nå de mål som er satt i planene. Det forutsettes at den planlagte kapasitet kan leveres innenfor de kostnadsrammer som er fastsatt i ytelsesplanen for den enkelte tjenesteyter. Anbefalingen gir også en oversikt over de årlige rapporteringsforpliktelser som tilligger den enkelte stat. To luftromsblokker, herunder NEFAB hvor Norge deltar, blir bedt om å levere aggregerte tall for måloppnåelse for luftromsblokken samlet.

2. Anbefalinger knyttet til arbeidet med ytelsesplan for andre referanseperiode.

Det presiseres at det relative bidrag den enkelte stat har gitt til måloppnåelse i RP1 vil bli tillagt vekt når man skal vurdere krav til bidrag i RP2. I tillegg vil man vurdere utviklingen helt fra 2009. Det varsles om at den enkelte stat vil måtte påregne mål for kostnadseffektivitet som er langt tøffere enn i RP1. Herunder henvises til effekt av etablering av funksjonelle luftromsblokker. Medlemsstatene blir særskilt bedt om å gjøre en grundig vurdering av om de krav til kapitalavkastning som tas inn i planen, reflekterer den reelle risiko som er knyttet til drift av lufttrafikktjeneste.

Merknader
Den foreliggende anbefaling inneholder ingen økonomiske eller administrative konsekvenser som ikke allerede følger av forordningene (EU) nr. 691/2010 og (EU) nr. 390/2013 (se egne EØS-notat for disse).

Anbefalingen skal etter Luftfartstilsynets oppfatning ikke gjennomføres i norsk rett som sådan, og tilhører derfor gruppe 3.

Sakkyndige instansers merknader
Det har ikke vært innhentet sakkyndige instansers merknader til anbefalingen. Vurdering
Anbefalingen er en oppsummering av forhold Kommisjonen finner det viktig at de enkelte medlemsland har fokus på etter at man har fått godkjent sin første ytelsesplan. Norge har ikke formelt gjennomført forordning (EF) nr. 1070/2009 hvor plikten til å utarbeide ytelsesplaner er hjemlet, ei heller gjennomføringsforordning (EU) nr. 691/2010 som gir detaljerte regler om innhold og prosess. Det har imidlertid vært en enighet mellom luftromsbrukere, tjenesteytere og myndigheter i Norge om å forholder oss til regelverket som om det også omfatter Norge. Den norske ytelsesplanen er godkjent av Samferdselsdepartementet, og vurdert av PRB på linje med planene fra EUs medlemsland, men uten formell beslutning fra Kommisjonen/ EFTAs overvåkingsorgan. Den norsk ytelsesplanen er funnet å gi et akseptabelt bidrag til de felleseuropeiseke målene. Luftfartstilsynet har ansvar for den årlige rapporteringen av måloppnåelsen. De aggregerte ytelsesmålene som er etterlyst fra NEFAB, ble oversendt EU-kommisjonen høsten 2012. Det er Luftfartstilsynets vurdering at Norge er helt på linje med anbefalingene fra Kommisjonen når det gjelder oppfølging av ytelsesplanen for RP1.

Anbefalingen gir et tydelig varsel om at stater som ikke bidro som forventet i RP1, må påregne strengere krav i RP2. Fra norsk side er det grunn til å se positivt på at dette uttrykkes eksplisitt. Flere av de største EU-landene ga i første referanseperiode et bidrag til den felles måloppnåelse som lå langt under det som var forventet. Dette var en av hovedgrunnene til at EU-målet for kostnadseffektivitet i RP1 ikke blir nådd.

Anbefalingen er EØS-relevant og akseptabel, og bør tas inn i EØS-avtalen som en rettsakt som partene tar til etterretning.

Anbefalingen er i seg selv ikke rettslig bindende for statene eller private rettsubjekter. Det er ikke naturlig med annen nasjonal implementering enn at anbefalingen ligger som en føring for LTs eget tilsynsarbeid i første referanseperiode, og som veiledning for Luftfartstilsynets arbeid med ytelsesplan for andre referanseperiode. Anbefalingen bidrar til avklaring av Kommisjonens tilnærming til arbeidet med oppfølging av ytelsesmålene vedtatt for RP1 og forberedelsene for gjennomføring av ytelsesmål for RP2. Det vil følgelig ikke være behov for en formell gjennomføring i forskrift.

Status
Anbefalingen ble vedtatt av Kommisjonen 26. juli 2012.