Forslag til rettsakt: Forslaget om CBAM er en del av en større pakke (Klar for 55) som skal bidra til at EU oppfyller Paris-avtalens mål om klimanøytralitet innen 2050 og EUs mål om 55 pst. utslippskutt innen 2030. Formålet med mekanismen er å hindre karbonlekkasje, dvs. at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal også bidra til at verden når målene i Paris-avtalen ved å stimulere andre land til å redusere sine utslipp. Mekanismen skal være et supplement til EUs kvotesystem (EU-ETS).

Mekanismen skal gjelde ved import av varene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen til EUs tollunion, se anneks 1 i forordningen for en detaljert liste over de omfattede varene. Mekanismen skal ikke omfatte varer med opprinnelse fra Island, Liechtenstein, Sveits og Norge. Forsendelser til en samlet verdi under 150 EUR omfattes ikke av mekanismen. Varer som innføres som reisegods er heller ikke omfattet gitt at verdien ikke overstiger 150 EUR.

Den som importerer slike varer til EU, må være autorisert som deklarant av en ansvarlig myndighet og registrert i et felles CBAM-register som EU-kommisjonen skal opprette. Deklaranten må hvert år levere en deklarasjon over mengden innførte varer og mengden innbakte utslipp i varene til importlandets ansvarlige myndighet gjennom CBAM-registeret. Dersom produktet allerede er ilagt avgifter eller en lignende karbonpris i andre land, kan deklaranten redusere de innbakte utslippene i sin deklarasjon.

Sertifikater kjøpes av importlandets autoriserte myndighet gjennom en felles handelsplattform som EU-kommisjonen skal opprette. Deklaranter er pålagt å ha en saldo som tilsvarer 80 pst. av de innbakte utslippene i varer som er importert i løpet av året. Prisen på sertifikatene fastsettes av Kommisjonen og beregnes som et snitt av kvoteprisen i EU-ETS i foregående uke. Deklarantene skal årlig levere sertifikater tilsvarende de innbakte utslippene i årets deklarasjon. I etterkant av en levering kan deklaranten selge sertifikater tilbake til den ansvarlige myndigheten. Antall sertifikater som kan selges i et gitt år kan ikke overstige en tredjedel av antall sertifikater som deklaranten har kjøpt i løpet av det foregående året. Forordningen åpner ikke for at deklaranter kan handle sertifikater med hverandre. Sertifikater som ikke er levert eller benyttet i løpet av to år etter de ble kjøpt, slettes av Kommisjonen uten kompensasjon.

Mekanismen vil fases inn gradvis, ved at man de første årene kun skal rapportere mengde importerte varer og tilhørende utslipp, uten at det skal betales for sertifikater. CBAM skal gradvis erstatte ordningen med gratiskvoter, slik at gratis tildeling til produsenter av CBAM-varer avvikles i 2034. Gratiskvotene fases ut i tråd med en CBAM-faktor som er fastsatt i det nye kvotedirektivet som trer i kraft i 2024. Deklaranter skal redusere mengden leverte sertifikater for å gjenspeile andelen gratis tildelte kvoter i denne overgangsperioden. På lengre sikt skal det også vurderes om CO2-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri, som også har til formål å hindre karbonlekkasje, skal erstattes av den nye mekanismen. Det er først aktuelt dersom forordningen endres slik at indirekte utslipp fra elektrisitetsproduksjon skal inkluderes i beregningen av innbakte utslipp for varene i anneks 2. Innen 31.12. 2025 skal Europakommisjonen levere en rapport som blant skal inneholde en vurdering av dette.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Norge må vurdere om forordningen anses EØS-relevant.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til vurdering for EØS-relevans.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14