EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, inkludert vin: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2393 av 13. desember 2017 om endring av forordning (EU) nr. 1305/2013 om støtte til utvikling av landdistriktene fra Det europeiske fond for utvikling av landdistriktene (EAFRD), (EU) nr. 1306/2013 om finansiering, forvaltning og overvåking av den felles landbrukspolitikk, (EU) nr. 1307/2013 om fastsettelse av regler for direkte betalinger til gårdbrukere i henhold til støtteordninger innenfor rammen av den felles landbrukspolitikk, (EU) nr. 1308/2013 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og (EU) nr. 652/2014 om bestemmelser om forvaltningen av utgifter i forbindelse med næringsmiddelkjeden og dyrs helse og velferd og i forbindelse med plantehelse og planteformeringsmateriale
Regulation (EU) 2017/2393 of the European Parliament and of the Council of 13 December 2017 amending Regulations (EU) No 1305/2013 on support for rural development by the European Agricultural Fund for Rural Development (EAFRD), (EU) No 1306/2013 on the financing, management and monitoring of the common agricultural policy, (EU) No 1307/2013 establishing rules for direct payments to farmers under support schemes within the framework of the common agricultural policy, (EU) No 1308/2013 establishing a common organisation of the markets in agricultural products and (EU) No 652/2014 laying down provisions for the management of expenditure relating to the food chain, animal health and animal welfare, and relating to plant health and plant reproductive material
Norsk forskrift kunngjort 7.11.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.12.2018)
Sammendrag av innhold
Forordningen går etter "ordinær" prosedyre.
Forordningen endrer flere forordninger under EUs felles landbrukspolitikk (forordningene (EU) nr. 1305/2013, 1306/2013, 1307/2013, 1308/2013 og 652/2014).
Det er bare endringene som gjelder vin i vedleggene VII og VIII i forordning (EU) nr. 1308/2013 som er EØS-relevante.
Endringen i vedlegg VII i forordning (EF) nr. 1308/2013 gjelder unntak for visse viner fra den øvre grensen for total alkoholstyrke på 15 volumprosent.
Endringen i vedlegg VIII i forordning (EU) nr. 1308/2013 gir medlemsstatene myndighet til selv å gi tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold, forutsatt at de på forhånd notifiserer dette til Kommisjonen. Tidligere måtte Kommisjonen, etter søknader fra medlemsstatene, fastsette egne forordninger som ga tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er bare endringene om vin i vedleggene VII og VIII i forordning (EF) nr. 1308/2013 som er EØS-relevante i denne forordningen. Denne forordningen skal derfor bare tas inn som en endring i forordning (EF) nr. 1308/2013 i nr. 8 i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. Det er bare endringer i de artiklene og vedleggene som i tilpasningsteksten til forordning (EF) nr. 1308/2013 uttrykkelig er gjort gjeldende i EØS, som er aktuelle. Vi mener at det ikke er nødvendig med etablering av en tilpasningstekst som regulerer dette.
Fram til nå har Kommisjonens egne forordninger, etter søknader fra medlemsstatene, om tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold, blitt tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett.
Ettersom Norge ikke har egen vinproduksjon av betydning, er det lite sannsynlig at Norge, etter det nye regelverket, har behov for å notifisere tillatelser til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Og hvis det skulle bli aktuelt, mener vi at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen vil løse hvordan dette skal gjøres i praksis. Norge notifiserer et EFTA-organ, som videreformidler til Kommisjonen. Kommisjonen videreformidler til EUs medlemsstater.
Vi mener at EØS-/EFTA-statene fortløpende må bli orientert om de tillatelsene som medlemsstatene i EU gir til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Vi mener at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen er fleksible nok til å løse dette. Vi mener at de gjennomgående tilpasningene må tolkes slik at Kommisjonen må videreformidle til et EFTA-organ, de notifiseringene som de mottar fra EUs medlemsstater. EFTA-organet videreformidler til EØS-/EFTA-statene.
Se for øvrig også EØS-notatet om forordning (EU) 2018/1146 som blant annet setter inn en ny artikkel 12a i gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 606/2009 (EØS-relevant), som regulerer i detalj hvordan notifiseringen mellom medlemsstatene og Kommisjonen skal foregå.
Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel uten tilpasninger.
Status
Forordningen er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Forordningen går etter "ordinær" prosedyre.
Forordningen endrer flere forordninger under EUs felles landbrukspolitikk (forordningene (EU) nr. 1305/2013, 1306/2013, 1307/2013, 1308/2013 og 652/2014).
Det er bare endringene som gjelder vin i vedleggene VII og VIII i forordning (EU) nr. 1308/2013 som er EØS-relevante.
Endringen i vedlegg VII i forordning (EF) nr. 1308/2013 gjelder unntak for visse viner fra den øvre grensen for total alkoholstyrke på 15 volumprosent.
Endringen i vedlegg VIII i forordning (EU) nr. 1308/2013 gir medlemsstatene myndighet til selv å gi tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold, forutsatt at de på forhånd notifiserer dette til Kommisjonen. Tidligere måtte Kommisjonen, etter søknader fra medlemsstatene, fastsette egne forordninger som ga tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er bare endringene om vin i vedleggene VII og VIII i forordning (EF) nr. 1308/2013 som er EØS-relevante i denne forordningen. Denne forordningen skal derfor bare tas inn som en endring i forordning (EF) nr. 1308/2013 i nr. 8 i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. Det er bare endringer i de artiklene og vedleggene som i tilpasningsteksten til forordning (EF) nr. 1308/2013 uttrykkelig er gjort gjeldende i EØS, som er aktuelle. Vi mener at det ikke er nødvendig med etablering av en tilpasningstekst som regulerer dette.
Fram til nå har Kommisjonens egne forordninger, etter søknader fra medlemsstatene, om tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold, blitt tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett.
Ettersom Norge ikke har egen vinproduksjon av betydning, er det lite sannsynlig at Norge, etter det nye regelverket, har behov for å notifisere tillatelser til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Og hvis det skulle bli aktuelt, mener vi at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen vil løse hvordan dette skal gjøres i praksis. Norge notifiserer et EFTA-organ, som videreformidler til Kommisjonen. Kommisjonen videreformidler til EUs medlemsstater.
Vi mener at EØS-/EFTA-statene fortløpende må bli orientert om de tillatelsene som medlemsstatene i EU gir til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Vi mener at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen er fleksible nok til å løse dette. Vi mener at de gjennomgående tilpasningene må tolkes slik at Kommisjonen må videreformidle til et EFTA-organ, de notifiseringene som de mottar fra EUs medlemsstater. EFTA-organet videreformidler til EØS-/EFTA-statene.
Se for øvrig også EØS-notatet om forordning (EU) 2018/1146 som blant annet setter inn en ny artikkel 12a i gjennomføringsbestemmelsene om vin i forordning (EF) nr. 606/2009 (EØS-relevant), som regulerer i detalj hvordan notifiseringen mellom medlemsstatene og Kommisjonen skal foregå.
Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel uten tilpasninger.
Status
Forordningen er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.