Status
I tråd med regjeringens strategi for samarbeidet med EU og regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU startet Norge arbeidet med å påvirke utformingen av FP9 tidlig, slik at programmets innretning og prioriteringer i størst mulig grad ivaretar norske interesser. 7. mars 2017 oversendte kunnskapsministeren det første norske innspillet til FP9 til Europakommisjonen. Norge var det første landet som gav sine posisjoner på det neste rammeprogrammet. Innspillet uttrykte norske synspunkter på rammeprogrammets hovedinnretning, hovedprinsipper og viktige strukturelle elementer.

Norge fremmet fem grunnleggende prinsipper for neste rammeprogram. Programmet bør:

• fremme fremragende forskning

• ha økte virkninger og effekter i samfunnet og økonomien ("impact")

• være enkelt for brukerne

• bidra til økt åpenhet i forskningen, som åpen publisering og tilgjengeliggjøring av data

• legge vekt på områder og oppgaver hvor det er en klar europeisk tilleggsverdi.

Når det gjelder FP9s struktur og innretning, fremhevet Norge at:

• det bør fremdeles være ett rammeprogram for forskning og innovasjon, men balansen mellom de to må vurderes nøye

• rammene for synergier og arbeidsdeling mellom nasjonal innsats må videreutvikles, basert på europeisk tilleggsverdi

• programmet må være fleksibelt og lærende, med muligheter for justeringer underveis i programperioden

• rammeprogrammet bør fortsatt støtte opp under Det europeiske forskningsområdet (ERA) og sikre bedre arbeidsdeling mellom FP9 og fellesprogrammene (JPIene)

• tverrfaglig forskning og støtte til prosjekter med høy risiko bør styrkes

• rammeprogrammet bør støtte opp under kommissær Moedas' tre O'er (Open Science, Open Innovation, Openness to the World)

• tilnærmingen til innovasjon bør være bredere og omfatte både teknologisk og ikke-teknologisk innovasjon

Det første innspillet fremhevet også at FP9 bør bidra til det grønne skiftet og omstilling, med vekt på grønn innovasjon, blå vekst og digitalisering.

Det andre norske innspillet til FP9 ble oversendt Europakommisjonen 13. oktober 2017. Dette innspillet gav synspunkter på tematiske prioriteringer og virkemidler/instrumenter i rammeprogrammet. Norge fremhevet at det neste rammeprogrammet i likhet med det nåværende rammeprogrammet Horisont 2020 bør bidra til konkurranseevne og bærekraftig økonomisk vekst i Europa og til å håndtere store samfunnsutfordringer. Rammeprogrammet bør videre bidra til at vi når FNs bærekraftsmål og til at vi innfrir COP21- og Aichi-målene og forpliktelser i internasjonale avtaler om kjemikalier og avfall.

Innspillet fremmet fire tematiske prioriteringer som representerer områder som Norge mente krever særskilt oppmerksomhet og felles innsats på europeisk nivå, men som ikke er ment som et heldekkende innspill om programmets tematiske innhold:

• Et grønt skifte for et lavutslippssamfunn

• Bærekraftig blå vekst – hav

• Samfunnssikkerhet, velferd, resiliens og samhørighet

• Digitalisering

Innspillet gav også synspunkter på instrumenter og partnerskap i rammeprogrammet. Norge fremholdt at instrumenter og partnerskap bør forenkles og strømlinjeformes sammenlignet med Horisont 2020. For øvrig påpekte innspillet blant annet følgende:

• Virkemidler som støtter bottom-up innovasjon og fremragende forskning må bevares og styrkes.

• Samarbeidsprosjekter må fortsatt være hovedvirkemiddelet for støtte til forskning og innovasjon, men de må gjøres mer attraktive for SMBer.

• Det må finnes virkemidler for innovasjon i hele rammeprogrammet.

• Når det gjelder finansiering av parterskap, bør finansiering fra rammeprogrammet primært gis til partnerskap som støtter opp under programmets mål. Partnerskapene bør være transparente og åpne for alle deltakere.

Begge innspill bygger på konsultasjoner med og innspill fra berørte departementer, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og norske forskningsmiljøer.