EU-rammeverk for folkefinansiering (crowdfunding)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 av 7. oktober 2020 om europeiske leverandører av folkefinansieringstjenester for foretak, og endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937

Regulation (EU) 2020/1503 of the European Parliament and of the Council of 7 October 2020 on European Crowdfunding Service Providers (ECSP) for Business, and amending Regulation (EU) 2017/1129 and Directive (EU) 2019/1937

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 20.10.2020

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.1.2021)

Sammendrag av innhold
Folkefinansiering kjennetegnes ved at en næringsdrivende aktør eller en forbruker henter inn kapital fra et stort antall småinvestorer via en nettbasert plattform. Folkefinansiering har blitt en stadig vanligere finansieringskilde for nyetablerte, små og mellomstore bedrifter som har vanskelig for å skaffe finansiering gjennom de tradisjonelle kapitalmarkedene. Driften av slike folkefinansieringsplattformer - dvs. ytelsen av folkefinansieringstjenester - har hittil vært regulert ulikt mellom EØS-statene. For å skape et enhetlig regelverk for folkefinansieringstjenester, vedtok derfor EU i oktober 2020 en forordning (2020/1503) om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester for næringsvirksomhet.

Forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbaserte og lånebaserte folkefinansieringstjenester. Forordningen gjelder bare finansiering av prosjekter innenfor næringsvirksomhet, og bare for prosjekter inntil 5 millioner euro. Finansiering av forbrukere er unntatt forordningens anvendelsesområde. Forordningen oppstiller en rekke materielle og organisatoriske krav til tilbydere av folkefinansieringstjenester, nærmere regler om tillatelse til og tilsyn med slike tilbydere, krav til egnethet for kvalifiserte eiere og ledelse, krav til sikkerhetsstillelse, virksomhetskrav, rapporteringskrav, og en rekke bestemmelser om investorbeskyttelse. Kompetansen til å gi tillatelse til og føre tilsyn med slike tilbydere, ligger hos hjemstatsmyndigheten. Videre åpnes det for grensekryssende ytelse av folkefinansieringstjenester for næringsvirksomhet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov eller forskrift. Inkorporasjon betyr at det i lov/forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk lov/forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.

Reguleringen av folkefinansieringstjenester vil medføre behov for enkelte endringer i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og finansforetaksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har i dag ikke særlige regler for folkefinansiering. Tilbydere av egenkapitalbaserte folkefinansieringstjenester er under dagens ordning henvist til å søke konsesjon etter verdipapirhandelloven. Tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester har en meldeplikt etter finansforetaksloven. Med det nye regelverket for folkefinansieringstjenester, vil eksisterende tilbydere av slike tjenester som omfattes av forordningen bli unntatt fra verdipapirhandelloven og finansforetaksloven og isteden være underlagt et eget konsesjonsregime etter folkefinansieringsforordningen. Investorer som yter lån via tilbydere av lånebasert folkefinansiringstjenester, vil kunne yte lån til næringsvirksomhet uten at dette kan anses som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet.

Reguleringen av folkefinansieringstjenester kan øke etterspørselen etter slike tjenester. Det antas å være enklere for tilbyderne å forholde seg til et tilpasset regelverk for folkefinansieringstjenester, fremfor å måtte følge reglene som gjelder for henholdsvis låneformidlere og verdipapirforetak.

For eksisterende tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester som formidler finansiering av prosjekter innenfor næringsvirksomhet, vil regulering av folkefinansieringstjenester få rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser. Foretakene må søke tillatelse for sin virksomhet. Foretakene må oppfylle en rekke nye krav, blant annet krav som stilles til eiere, ledelse og sikkerhetsstillelse. Det stilles også nye krav til organiseringen av virksomheten, til rutiner og til beskyttelse av investorer. Dette vil medføre at registrerte tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester må gjøre endringer i både organisasjon og rutiner, som igjen vil påføre foretakene kostnader. Disse kostnadene vil det typisk være låntakere som blir belastet med. Eksisterende tilbydere av egenkapitalbaserte folkefinansieringstjenester vil også måtte søke om tillatelse etter det nye regelverket, men disse er allerede i dag underlagt minst like strenge krav etter verdipapirhandelloven, så konsekvensene av regelendringene antas ikke å være like omfattende for denne typen tilbyrdere av folkefinansieringstjenester.

Inkorporeringen av forordningen vil medføre økte oppgaver og utgifter for staten, både gjennom veiledning, behandling av søknader om tillatelse og tilsyn med tilbyderne. Krav til forbruker-/investorbeskyttelse tilsier at det bør avsettes ressurser til tilsynsmessig oppfølging av formidlingstjenestene. Økt ressursbruk fra tilsynsmyndighetene vil måtte utliknes på tjenestetilbyderne.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen antas ikke å stride mot norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser. Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Det må vurderes hvorvidt det er behov for tekniske eller materielle tilpasninger ved innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen.

Status
Forordningen er vedtatt i EU og skal anvendes i EU fra 10. november 2021. Forordningen er til vurdering i EFTA-statene med sikte på eventuell inkorporering i EØS-avtalen.