Kommisjonen legger med visse modifikasjoner opp til å videreføre hovedinnrettingen av LIFE –programmet 2014-2020, som i 2017 var gjenstand for en i hovedsak positiv midtveisevaluering. Fra 2021 foreslås imidlertid en budsjettøkning på nær 60 prosent, til Euro 5 450 000 000 for hele perioden (ca. 64% miljø, 36% klima). Dette settes i sammenheng med Kommisjonens forslag til EUs flerårige rammebudsjett for samme periode (MFF), hvor det legges opp til at 25% skal gå til klimarelaterte formål i regi av EUs ulike fond og instrumenter.

Kommisjonen foreslår at LIFE-programmet i perioden 2021-2027 skal bestå av 4 programområder: 2 på klima og 2 på miljø. Klimaprofilen skal styrkes med et nytt underprogram for ren energiomstilling, blant annet skal ansvaret for et energirelatert kapasitetsbyggingsprogram som p.t. sorterer under Horisont 2020 overføres til LIFE fra 2021. Det andre underprogrammet på klima viderefører nåværende program for utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning. På miljøsiden skal det etableres et konsolidert underprogram for natur og biodiversitet. Det andre underprogrammet på miljø har sirkulær økonomi og livskvalitet som overskrift og skal bidra til oppnåelsen av EUs miljøpolitikk på områder som luft, vann og havmiljø.

LIFE forblir et nokså lite program i EU-sammenheng. Det omtales som et nisjeprogram som skal brukes strategisk. LIFE skal fortsatt støtte relativt småskala tiltak, hvor tanken er å katalysere ytterligere finansering og handling som i effekt skal overgå det direkte resultatet av det enkelte LIFE-prosjektet. LIFE har siden 2014 utviklet såkalte strategiske integrerte prosjekter som omfatter flere fond og aktører i og utenfor EU-systemet, og som har større bredde og geografisk nedslagsfelt enn LIFEs mer avgrendsede "standardprosjekter". LIFE kan også yte generell teknisk assistanse. Det kan gis støtte til informasjons- og kommunikasjonsarbeid, herunder holdningskampanjer, likeså til studier og rapporter, konferanser og annen nettverksbygging.

Kommisjonen legger vekt på koherens og synergier mellom LIFE–finaniserte tiltak og relaterte aktiviteter i regi av andre EU-program, herunder Horisont Europa. Horisont Europa skal i hovedsak støtte utvikling, demonstrasjon og markedsopptak av innovative løsninger som har en transnasjonal dimensjon, som er "først i sitt slag" i EU og som kan følges av andre. Et typisk LIFE-prosjekt skal derimot utvikle og prøve ut teknologier og metoder for gjennomføring av EUs miljø- og klimapolitikk i en konkret kontekst "på bakken", og da helst på måter som oppfordrer til oppskalering med støtte fra andre instrumenter og finanseringskilder enn LIFE.

LIFE skal også benyttes strategisk opp mot EUs ulike program og ordninger på områder som regional-, landbruks- og bygdeutvikling samt innenfor hav- og fiskeriområdet, og med tanke på programmet for et sammenkoblet Europa (Connecting Europe Facility) og InvestEU .

LIFE-programmet forvaltes direkte av Kommisjonen, støttet av en ekspertgruppe med representanter fra medlemslandene. Kommisjonen kan delegere deler av gjennomføringen til eksterne aktører. Det skal lages minst 2 flerårige arbeidsprogram i løpet av programperioden.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge og de andre EØS-landene kan delta i LIFE gjennom frivillig innlemmelse av rettsakten i Protokoll 31 til EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norges og de øvrige EØS/EFTA-landenes bidrag til EU-programmer beregnes vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til BNP for EUs medlemsland, den såkalte proposjonalitetsfaktoren.

Det varierer i hvor stor grad EUs ulike medlemsland velger å nyttiggjøre seg av LIFE. En ordning med nasjonal allokering av ressursene ble etter noen år avviklet i 2018 da den ikke bidro til å sikre en bredere deltakelse i tråd med Kommisjonens ønsker. Midler tildeles på grunnlag av søknader.

Sakkyndige instansers merknader
Det ble informert om forslaget på møte i Spesialutvalget for miljø 13. november 2018. Videre var LIFE var på dagorden på møtet i EØS-referansegruppen for miljø som også ble avholdt 13. november 2018.

KLD inviterte til et bredt anlagt møte den 3. april 2019 hvor representanter fra miljøorganisasjoner, bedrifter, næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og forskningsintitutter deltok for å belyse antatt norsk nytte av LIFE. Svenske myndigheter var også representert for å dele sine erfaringer med programmet.

Etter en samlet vurdering ble det konkludert med at LIFE kunne være et supplement til nasjonale virkemidler og bidra til større helhetlige og sektorovergripende satsinger, spesielt på natur og forurensning, mens bildet var mer sammensatt på klima. Flere norske aktører var positive til LIFE, men hadde samtidig andre EU-programmer som de ville priortere foran LIFE. Programmets krav til egenandeler ble også problematisk for enkelte.

I statsbudsjettet for 2021 la regjeringen frem hvilke av EUs programmer regjeringen prioriterer deltakelse i for perioden 2021-2027. LIFE er ikke blant disse. Endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021-2027 vil først kunne tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

Status
Forslaget ble lagt frem av Europakommisjonen 1.6.1018.