EU-programmet for utvikling av e-løsninger mellom offentlige administrasjoner (ISA) 2010-2015

Tittel

Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 922/2009/EF av 16. september 2009 om interoperabilitetsløsninger for europeiske offentlige administrasjoner (ISA)

Decision No 922/2009/EC of the European Parliament and of the Council of 16 September 2009 on interoperability solutions for European public administrations (ISA)

Siste nytt

Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 1.9.2016

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.4.2011)

Sammendrag av innhold
ISA-programmet (Interoperability Solutions for European Public Administrations) er en viderføring av IDABC-programmet (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to Public Administrations, Business and Citizens) som løp fra 2005-2009. IDABC er igjen en videreføring av tidligere IDA-program (Interchange of Data Between Administrations) som løp i perioden 1997-2004. Norge har deltatt i både IDA og IDABC.

ISA er således en videreføring av et mangeårig europeisk samarbeid hvor formålet er utvikling og implementering av felleseuropeiske offentlige tjenester og underliggende infrastruktur. ISA (2010-2015) skal bidra til elektroniske løsninger som understøtter samhandling mellom europeiske forvaltningsorgan. Programmet skal dessuten understøtte implementering av felleseuropeisk politikk og aktiviteter. Dette skal oppnås gjennom følgende hovedaktiviteter: 1) Utvikle et felles rammeverk som støtter interoperabilitet (ved å utforme politikk, strategier, retningslinjer, spesifikasjoner, metoder), 2) Systematiske vurderinger av IKT-implikasjonene av felleseuropeisk lovgivning, 3) Utvikling og implementering av felles tjenester (applikasjoner og infrastruktur), 4) Generiske verktøy (demonstratorer, felles plattformer for samarbeid, felleskomponenter og felles "byggesteiner").

Innholdet i programmet er fortsatt under utvikling og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) deltar i dette utviklingsarbeidet fra norsk side.

Norsk deltakelse i programmet åpner for at norske offentlige etater kan benytte felles elektroniske løsninger på lik linje med EUs egne medlemmer uten merkostnader eller meradministrasjon. Et av resultatene av IDABC er etableringen av et felleseuropeisk kommunikasjonsnettverk, sTesta, som blir brukt for felleseuropeiske datatjenester. UDI, Politiet, NAV, Vegdirektoratet, Forbrukerombudet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytter i dag felleseuropeiske IKT-løsninger via dette nettverket. Noen av disse løsningene er Norge gjennom avtale forpliktet til å benytte.

Det er gjennomført en ekstern evaulering av IDABC-progammet. Evalueringen kunne vise til svært gode resultater.

I tillegg til EU-land er ISA-programmet åpent for EØS-land og kandidat-land gitt at disse også bidrar til budsjettet. Som del av programmet oppfordres det også til samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner eller institusjoner.

Det totale budsjettet for ISA i seksårsperioden 2010-2015 er foreløpig estimert til 164 millioner euro. EFTAs andel er i overkant av 4 millioner euro, og Norge må dekke knapt 96 prosent av dette, eller om lag 35 millioner kroner med dagens eurokurs. Dette tilsvarer i underkant av 6 millioner kroner per år gjennom seksårsperioden (men det normale er at ugiftene fordeler seg ujevnt gjennom perioden). Tallene er foreløpige og at det kan bli endringer. I tilegg kommer også noen kostnader til nasjonal administrasjon, nasjonale oppfølgingsaktiviteter og eventuell nasjonal ekspert i EU-kommisjonen tilknyttet programmet. Totalt estimeres de årlige kostnadene til norsk deltakelse i programmet til å være om lag 6,5 millioner kroner.

Sakkyndige instansers merknader
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er nasjonalt kontaktpunkt for IDABC-program (erstattets av ISA-programmet fra 2010). DIFI anbefaler fortsatt norsk deltakelse i ISA. Vurderingene under bygger på innspill fra DIFI.

Vurdering
Kontakten over landegrensene er økende. I Europa gir dette større behov for gode felleseuropeiske IKT-tjenester. Utvikling og innføring av slike løsninger krever systematisk samarbeid, ikke minst på teknisk nivå. Gjennom IDA/IDABC er det lagt til rette for felles teknisk og organisatorisk interoperabilitet som er nødvendig for å realisere fellesløsningene. Det er fortsatt viktig at Norge deltar i dette samarbeidet av flere grunner:

- Deltakelse i felleseuropeiske datatjenester. Norsk deltakelse i programmet åpner for at norske offentlige etater kan benytte felles elektroniske løsninger på lik linje med EUs medlemmer uten merkostnader eller meradministrasjon. Et av resultatene av IDABC er etableringen av et felleseuropeisk kommunikasjonsnettverk, sTesta, som blir brukt for felleseuropeiske datatjenester. UDI, Politiet, NAV, Vegdirektoratet, Forbrukerombudet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytter i dag felleseuropeiske IKT-løsninger via dette nettverket. Noen av disse løsningene er Norge gjennom avtale forpliktet til å benytte. For eksempel vil all kommunikasjon mot Schengens sentrale VIS database (for visumutstedelse og grensekontroll) og kontroll mot SIS-II databasen (bl.a kontroll av uønskede personer i Schengen) gå over nettverket. Flere andre statlige virksomheter ønsker også å knytte seg opp mot systemer som er tilgjengelige via sTesta, f eks Kystverket. Kostnadene ved å benytte sTesta-nettverket blir dekket gjennom IDABC og det er foreløpig lagt opp til en tilsvarende ordning for ISA-programmet.

- Sammenfall med nasjonale prioriteringer. Satsingene i IDA/IDABC er for det meste sammenfallende med norsk forvaltnings arbeid med interoperabilitet og IKT-arkitektur. Deltakelse i ISA gir Norge mulighet til å påvirke en felleseuropeisk utvikling på dette området og å dra nytte av europeisk kunnskapsutvikling. Dersom Norge ikke skulle delta i ISA vil det kunne få som konsekvens at det blir utviklet felleseuropeiske IKT-løsninger som ikke ivaretar behovene til norsk forvaltning og norske brukere, men som Norge vil kunne bli pålagt å benytte. Videre kan Norge komme til å utvikle egne løsninger som ikke vil være brukbare uten vesentlige tilpasninger til EU-krav. Norsk deltakelse i europeisk samarbeid for interoperabilitet er med på å legge forholdene til rette for at felleseuropeiske IKT-systemer skal utvikles slik at systemene kan "snakke sammen" og ivareta norske behov på best mulig måte.

- Få reelle alternativ. Dersom Norge ikke skulle delta i ISA, men fortsatt ha tilgang til nødvendige tjenester gjennom sTesta, er alternativet å forsøke å framforhandle en egen avtale med EU om bare å betale for tilgang til sTesta (sTesta har utgjort ca 50% av totalkostnadene for IDABC-programmet). Dette vurderes som et lite realistisk og ikke hensiktsmessig alternativ. Å ikke delta i sTesta nettverket anses som enda mindre realistisk.

Det vurderes på bakgrunn av ovenstående som ønskelig at Norge fra 2010 deltar i ISA og at europaparlaments- og rådsbeslutning nr 922/2009 om ISA innlemmes i EØS-avtalen.
Andre opplysninger

Deltakelse i ISA innebærer økonomiske utgifter av en viss størrelse som skal finansieres over flere år. Saken må derfor også legges fram for Stortinget, jf Grunnlovens § 26 annet ledd.

Status
Saken ble behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner 15. september 2009.

Saken ble vedtatt i Stortinget 31.05.2010, jf Prop. 110 S (2009-2010) og Innst. 260 S (2009-2010).

Ved avgjørelse i EØS-komiteen nr 80/2010 av 11.06.2010 ble programmet innlemmet i EØS-avtalen (protokoll 31) med ikrafttredelse 12.06.2010.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
29.09.2008
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
16.09.2009
Anvendelsesdato i EU
01.10.2009
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 29, 21.5.2015, p. 342-349
EØS-prosessen
Saksområde
Vedtatt i EØS-komiteen
11.06.2010
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
12.06.2010
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
12.06.2010

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
16.04.2010

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32009D0922
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro