Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 3. mars 2015 nr 182 om felles koordinert overvåkningsprogram for 2015, 2016 og 2017 for rester av plantevernmidler i næringsmidler

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten innebærer visse endringer i kontrollprogrammet for 2016-2018. Mattilsynet anser endringene som minimale og at rettsakten;

• Ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for hverken analyse- og laboratoriearbeidet eller Mattilsynet.
• Ikke får vesentlige administrative konsekvenser for hverken Mattilsynet eller analyse og laboratoriearbeidet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Da Norge ikke står oppført på oversikten i forordningens vedlegg II, over hvor mange prøver hvert medlemsland minimum skal ta av det enkelte næringsmiddel, må det utformes en tilpasningstekst som sier at Norge skal ta like mange prøver som et flertall av EU-medlemslandene (inklusive de mindre medlemslandene). Dette vil si tolv for hver «single residue»-metode (fotnote 1) og femten for hver «multi residue»-metode (fotnote 2).

Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekst til rettsakten:

«The provisions of the Regulation shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaption: In annex II the following shall be added: NO 12 (*) 15 (**)”.

Rettsakten retter seg mot myndighetene i form av krav til innhold i kontrollprogrammet og fordi denne rettsakten kun retter seg mot myndighetene, anser Mattilsynet det unødvendig å sende den på høring.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.