Ernærings- og helsepåstander brukt i merking av matvarer: gjennomføringsbestemmelser om bruk av generiske betegnelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 907/2013 av 20. september 2013 om fastsettelse av regler for søknad om bruk av generiske betegnelser (benevnelser)
Commission Regulation (EU) No 907/2013 of 20 September 2013 setting the rules for applications concerning the use of generic descriptors (denominations)
Norsk forskrift kunngjort 24.10.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 05.01.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter søknadsprosedyrer for bruk av generiske betegnelser (benevnelser) etter artikkel 1(4) i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Denne artikkelen sier at Europa-kommisjonen vedtar og offentliggjør regler om generiske betegnelser for å sikre at søknader om generiske betegnelser behandles med åpenhet og innen rimelig tid. Generiske betegnelser har tradisjonelt vært brukt for å beskrive en egenskap hos en kategori næringsmidler eller drikkevarer som kan antyde å ha en helsemessig effekt på mennesker.
Reglene skal sikre at søknadene er utformet slik at de inneholder alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere og godkjenne den generiske betegnelsen. Reglene for søknadsprosedyrene bør ikke forhindre Europa-kommisjonen i å kreve supplerende opplysninger når dette er relevant.
For generiske betegnelser bør de samme kravene til høyt forbrukerbeskyttelses nivå (at den generiske betegnelsen ikke skal være usann, tvetydig og villedende) også gjelde som for helsepåstander. Rettsaken sier at det skal kunne vises til at den generiske betegnelsen har vært minst 20 år på markedet fra den datoen rettsakten trer i kraft.
I vedlegget i forordning (EU) nr. 907/2013 er det gitt kriterier for hvordan den kompetente nasjonale myndighet i den medlemsstaten som mottar søknaden, andre medlemsstater og Europa-kommisjonen skal håndtere søknader som omhandler generiske betegnelser.
Den kompetente nasjonale myndigheten skal innen 14 dager kvittere for mottatt søknad til søker, og samtidig informere andre medlemsstater og Europa-kommisjonen om søknaden. Dersom søknaden inneholder feil eller mangler, skal søker informeres om dette og få mulighet til å komme med mer og/eller ny utfyllende informasjon. Den nye og/eller utfyllende informasjonen sendes til medlemsstatene og Europa-kommisjonen. Europa-kommisjonen kvitterer innen 14 dager til den kompetente nasjonale myndigheten om mottak av gyldig søknad. Den kompetente nasjonale myndigheten og medlemsstatene kan innen 6 uker komme med skriftlige vurderinger om den søkte generiske betegnelsen oppfyller kravene. Europa-kommisjonen kan deretter innlede godkjenningsprosedyren for den generiske betegnelsen i henhold til artikkel 1(4) i forordning (EF) nr. 1924/2006.
Del B i vedlegget til forordning (EU) nr. 907/2013 inneholder kriterier om søknadens innhold i forhold til obligatoriske krav, ytterligere informasjon og eventuelle andre opplysninger. De obligatoriske kravene til en søknad er blant annet; søkers navn og adresse, opplysninger om den/de medlemsstat(ene) som har mottatt søknaden om den generiske betegnelsen, kort beskrivelse av de særlige egenskapene for matvaren eller drikkevaren som er omfattet av betegnelsen, relevante bibliografiske eller annen etterprøvbar dokumentasjon om at den generiske betegnelsen har vært på markedet i minst 20 år. Dokumentasjonen suppleres med data om forbrukenes forståelse og oppfattelse av den generiske betegnelsen samt eventuelle andre tilleggsopplysninger.
Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge:
Forordningen gjennomføres i norsk regelverk ved en henvisningsbestemmelse i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Virksomhetene
Det er gitt prosedyrer for hva en søknad om generiske betegnelser skal inneholde og hvordan denne skal behandles av medlemsstatene og Europa-kommisjonen. Virksomhetene må sette seg inn i de nye reglene og forholde seg til disse. Regler for søknadsprosedyrer vil gjøre det lettere for virksomhetene å sammenstille en søknad. Søknadsprosedyrene vil også medføre at søknader om generiske betegnelser behandles likt og med samme tidsfrister for virksomhetene.
Forbrukene
Regler for søknadsprosedyrer vil være med på å sikre at påstander om generiske betegnelser ikke er usanne, tvetydige eller villedende.
Mattilsynet
Mattilsynet vil kunne motta søknader om generiske betegnelser og vil måtte forholde seg til den nye rettsakten og dens prosedyrer i forhold til håndtering av søknader om generiske betegnelser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Tidlig utkast av rettsakten var oppe på arbeidsgruppe møtet for ernærings- og helsepåstander 11. januar 2013. Norge hadde innspill i saken som gjaldt inndelingen av punktene i vedlegget og tydeliggjøring av noen punkter. På SCFCAH 12. juni 2013 var det en diskusjon blant medlemslandene rundt perioden for tradisjonelt bruk av en generisk betegnelse. Det ble besluttet at denne perioden skulle være 20 år fra forordning (EU) nr. 907/2013 trer i kraft. På samme møte ble det også diskutert kravet til supplerende data som kunne være relevante for å forstå hvordan forbrukerne oppfatter betydningen av den generiske betegnelsen. Det ble enighet om at dokumentasjon for forbrukenes forståelse av den generiske betegnelsen skulle inkluderes i vedlegget til forordningen for at medlemsstatene kan kreve data for hvordan forbrukene oppfatter den generiske betegnelsen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Europakommisjonens utkast til forordning fikk tilslutning fra medlemslandene med kvalifisert flertall i møte i SCFCAH 12. juni 2013. Rettsakten ble vedtatt av Europakommisjonen 20. september 2013 og publisert i Official Journal 21. september 2013 og trådte i kraft i EU 20 dager etter dette.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter søknadsprosedyrer for bruk av generiske betegnelser (benevnelser) etter artikkel 1(4) i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Denne artikkelen sier at Europa-kommisjonen vedtar og offentliggjør regler om generiske betegnelser for å sikre at søknader om generiske betegnelser behandles med åpenhet og innen rimelig tid. Generiske betegnelser har tradisjonelt vært brukt for å beskrive en egenskap hos en kategori næringsmidler eller drikkevarer som kan antyde å ha en helsemessig effekt på mennesker.
Reglene skal sikre at søknadene er utformet slik at de inneholder alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere og godkjenne den generiske betegnelsen. Reglene for søknadsprosedyrene bør ikke forhindre Europa-kommisjonen i å kreve supplerende opplysninger når dette er relevant.
For generiske betegnelser bør de samme kravene til høyt forbrukerbeskyttelses nivå (at den generiske betegnelsen ikke skal være usann, tvetydig og villedende) også gjelde som for helsepåstander. Rettsaken sier at det skal kunne vises til at den generiske betegnelsen har vært minst 20 år på markedet fra den datoen rettsakten trer i kraft.
I vedlegget i forordning (EU) nr. 907/2013 er det gitt kriterier for hvordan den kompetente nasjonale myndighet i den medlemsstaten som mottar søknaden, andre medlemsstater og Europa-kommisjonen skal håndtere søknader som omhandler generiske betegnelser.
Den kompetente nasjonale myndigheten skal innen 14 dager kvittere for mottatt søknad til søker, og samtidig informere andre medlemsstater og Europa-kommisjonen om søknaden. Dersom søknaden inneholder feil eller mangler, skal søker informeres om dette og få mulighet til å komme med mer og/eller ny utfyllende informasjon. Den nye og/eller utfyllende informasjonen sendes til medlemsstatene og Europa-kommisjonen. Europa-kommisjonen kvitterer innen 14 dager til den kompetente nasjonale myndigheten om mottak av gyldig søknad. Den kompetente nasjonale myndigheten og medlemsstatene kan innen 6 uker komme med skriftlige vurderinger om den søkte generiske betegnelsen oppfyller kravene. Europa-kommisjonen kan deretter innlede godkjenningsprosedyren for den generiske betegnelsen i henhold til artikkel 1(4) i forordning (EF) nr. 1924/2006.
Del B i vedlegget til forordning (EU) nr. 907/2013 inneholder kriterier om søknadens innhold i forhold til obligatoriske krav, ytterligere informasjon og eventuelle andre opplysninger. De obligatoriske kravene til en søknad er blant annet; søkers navn og adresse, opplysninger om den/de medlemsstat(ene) som har mottatt søknaden om den generiske betegnelsen, kort beskrivelse av de særlige egenskapene for matvaren eller drikkevaren som er omfattet av betegnelsen, relevante bibliografiske eller annen etterprøvbar dokumentasjon om at den generiske betegnelsen har vært på markedet i minst 20 år. Dokumentasjonen suppleres med data om forbrukenes forståelse og oppfattelse av den generiske betegnelsen samt eventuelle andre tilleggsopplysninger.
Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge:
Forordningen gjennomføres i norsk regelverk ved en henvisningsbestemmelse i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Virksomhetene
Det er gitt prosedyrer for hva en søknad om generiske betegnelser skal inneholde og hvordan denne skal behandles av medlemsstatene og Europa-kommisjonen. Virksomhetene må sette seg inn i de nye reglene og forholde seg til disse. Regler for søknadsprosedyrer vil gjøre det lettere for virksomhetene å sammenstille en søknad. Søknadsprosedyrene vil også medføre at søknader om generiske betegnelser behandles likt og med samme tidsfrister for virksomhetene.
Forbrukene
Regler for søknadsprosedyrer vil være med på å sikre at påstander om generiske betegnelser ikke er usanne, tvetydige eller villedende.
Mattilsynet
Mattilsynet vil kunne motta søknader om generiske betegnelser og vil måtte forholde seg til den nye rettsakten og dens prosedyrer i forhold til håndtering av søknader om generiske betegnelser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Tidlig utkast av rettsakten var oppe på arbeidsgruppe møtet for ernærings- og helsepåstander 11. januar 2013. Norge hadde innspill i saken som gjaldt inndelingen av punktene i vedlegget og tydeliggjøring av noen punkter. På SCFCAH 12. juni 2013 var det en diskusjon blant medlemslandene rundt perioden for tradisjonelt bruk av en generisk betegnelse. Det ble besluttet at denne perioden skulle være 20 år fra forordning (EU) nr. 907/2013 trer i kraft. På samme møte ble det også diskutert kravet til supplerende data som kunne være relevante for å forstå hvordan forbrukerne oppfatter betydningen av den generiske betegnelsen. Det ble enighet om at dokumentasjon for forbrukenes forståelse av den generiske betegnelsen skulle inkluderes i vedlegget til forordningen for at medlemsstatene kan kreve data for hvordan forbrukene oppfatter den generiske betegnelsen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Europakommisjonens utkast til forordning fikk tilslutning fra medlemslandene med kvalifisert flertall i møte i SCFCAH 12. juni 2013. Rettsakten ble vedtatt av Europakommisjonen 20. september 2013 og publisert i Official Journal 21. september 2013 og trådte i kraft i EU 20 dager etter dette.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.