• Studien poengterer nødvendigheten av felles teststandarder, og at krav om energimerking bygger på dette.
• Det foreslås krav om at energimerking bl.a. viser maskinenes energi-, vann-, og såpeforbruk samt vaskeevne, sentrifugeringsevne og tørkeevne.
• Det foreslås krav om at energimerkingen skal opplyse forbrukeren om de økonomiske og miljømessige fordelene ved vaskemaskiner og oppvaskmaskiner med varmtvannsinntak. Fordelene oppnås med oppvarming av vann utenfor maskinen, f.eks. ved hjelp av solvarme, fjernvarme eller i en gasskjele, og kan fungere som et fleksibelt supplement eller alternativ til maskinens elektriske oppvarming av vannet.
• Det foreslås at ikke bare de tradisjonelle, elektriske tørketromlene skal energimerkes, men at også nyere teknologi, f.eks. tørketromler drevet av gass eller varmepumper, skal energimerkes.

Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 194 (2).

Energimerkedirektivet er implementert i norsk lovgivning som energimerkeforskrift for produkter, hjemlet i merkeloven.

Den aktuelle forordningen hører hjemme under energimerkedirektivet og vil når den eventuelt vedtas innlemmet i EØS-avtalen bli tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i energimerkeforskriften for produkter. Den ferdige rettsakten fra EU antas å tilhøre gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av energimerkedirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.

Sakkyndige instansers merknader
NVE inviterte kjente norske interessenter til deltakelse i fasen der EU-kommisjonen utarbeider produktstudien som ble utført i 2009-2011.

Vurdering
Forordningen vurderes å være EØS-relevant.

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men kan gjennomføres ved forskrift hjemlet i merkeloven.

Forslagene kan få særlige konsekvenser for Norge, hvis fremtidige minstekrav til produktenes energieffektivitet baseres på beregninger hvor en primær energifaktor favoriserer gass fremfor elektrisitet. Det er imidlertid for tidlig å si om dette blir aktuelt, ettersom kravene forutsetter innføring av en europeisk teststandard. Det gjelder for de profesjonelle maskinene, at de i høyere grad enn husholdningsmaskiner er tilkoblet andre energiformer enn elektrisitet, f.eks. gass, damp eller varmtvann.

Status
Studiene for henholdsvis vaskemaskiner og tørketromler og for oppvaskmaskiner ble avsluttet i juli 2011. I løpet av studiene har det vært avholdt to møter i regi av EU-kommisjonen med interesserte parter på hvert av områdene. Prosessen er i henhold til Kommisjonens plan blitt forsinket, bl.a. fordi det har vært vanskelig å få opplysninger fra fabrikantene. Prosjektgruppen har fått opplysninger fra enkelte fabrikanter og andre interesserte parter. Teknologisk Institut i Danmark har f.eks. utformet testmetoder og testet en rekke profesjonelle maskiner innenfor området på frivillig basis og lagt resultatene ut på Dansk Energis hjemmeside. Prosjektgruppen har gjengitt disse testmetodene og testdataene i studierapportene som et bevis på at testmetoder kan bygges opp, og at de kan brukes til å samle inn data om profesjonelle maskiner.

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CENELEC, har nå opprettet arbeidsgrupper for utforming av teststandarder.

Når et forslag fra Kommisjonen foreligger endelig vil saken forhandles i en formell komitologiprosess hvor EU-landenes myndigheter deltar og Norge er observatører. Når saken er vedtatt i komitologi vil en ny vedtatt forordning bli forelagt EØS-organene og vurdert under EØS-komiteen.