Energimerking av varmeovner, klimaanlegg og komfortvifter (revisjon)

Tittel

(Under forberedelse) Delegert kommisjonsforordning om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 med hensyn til energimerking av romvarmere, romklimaanlegg og komfortvifter

(In preparation) Commission Delegated Regulation supplementing Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council with regard to the energy labelling of room heaters, room air conditioners and comfort fans

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 16.11.2022

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.11.2022)

Dette regelverket er knyttet til rammeforordning (2017/1369) for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Kommisjonen har lagt frem et arbeidsdokument som er et utkast til en sammenslåing og revisjon av to gjeldende energimerkeforordninger, henholdsvis nr. 2015/1186 om energimerking av varmeovner og nr. 626/2011 om energimerking av klimaanlegg og komfortvifter. Siden varmeovner og reversible varmepumper har samme funksjon, nemlig romoppvarming, mener mange, bla flere medlemsland og NGO-ere, at forbrukeren er tjent med at produktenes energieffektivitet kan sammenlignes på ett og samme energimerke. Reversible luft-luft varmepumper gir en effektiv romoppvarming og benyttes i økende grad som erstatning for varmeovner.

Virkeområdet til den sammenslåtte energimerkeforordningen er foreslått til å være:

- romvarmere med nominell varmekapasitet ≤ 12 kW som ikke også kan fungere som romklimaanlegg. Eksempler på romvarmere er luft-luft varmepumper med kun varmefunksjon (ikke reversible) og varmeovner fyrt med gass, olje, ved og elektrisitet (inkludert varmekabler).

- romklimaanlegg med nominell kjølekapasitet ≤ 12 kW. Eksempel på produkter som inngår er romkjøleanlegg og reversible luft-luft varmepumper

- komfortvifter med en nominell vifteeffekt ≤ 125 W

En rekke oppvarmingsprodukter er unntatt fra virkeområdet. Eksempler på unntak: oppvarmingsprodukter kun til utendørs bruk, saunaovner, fastbrenselkjeler, anlegg til romoppvarming, ventilasjonsanlegg for husholdninger.

De ulike aktørene i salgskjeden for romoppvarmingsproduktene tildeles de samme pliktene som generelt er knyttet til omsetning av produkter underlagt krav om energimerking:

Plikter for leverandører

Leverandørane skal sikre at:

-et trykket energimerke følger med produktene

-et elektronisk energimerke og elektronisk produktdatablad gjøres tilgjengelig for forhandlerne

-at forhandlerne får tilsendt en trykket versjon av produktdatabladet på forespørsel

-at informasjonen i produktdatablad og i teknisk dokumentasjon legges inn produktdatabasen EPREL

-at visuell reklame for en bestemt modell viser energieffektivitetsklassen til modellen og skalaen av tilgjengelege energieffektivitetsklasser som står på etiketten,

-at teknisk salgsfremmende materiell for en bestemt modell, inkludert på internett, som omtaler de særskilte tekniske parametrene til modellen, inneholder energieffektivitetsklassen til modellen og skalaen av tilgjengelige energieffektivitetsklasser som står på etiketten

Plikter for forhandlere

Forhandlerne skal sikre at:

- utstilte produkter bærer en lett synlig etikett

- etiketten og produktdatabladet følger med ved fjernsalg og salg via internett

- at visuell reklame for en bestemt modell viser energieffektivitetsklassen til modellen og skalaen av tilgjengelege energieffektivitetsklasser som står på etiketten,

-at teknisk salgsfremmende materiell for en bestemt modell, inkludert på internett, som omtaler de særskilte tekniske parametrene til modellen, inneholder energieffektivitetsklassen til modellen og skalaen av tilgjengelige energieffektivitetsklasser som står på etiketten

Plikter for leverandører av nettvertsplattformer

Leverandører av nettvertsplattformer på internett skal sørge for at det er avsatt plass til å vise det elektroniske energimerket og produktdatabladet på nettstedet, samt informere forhandleren om plikten til å fremvise disse.

Energimerker

Det er foreslått separate energimerker for de ulike kjøle- og oppvarmingsproduktene. For alle energimerkene foreslås det innsatt en felles virkningsgradsskala. For oppvarmingsprodukter strekker skala seg fra 0 til 330. For kjøling (reversible varmepumper og kjøleanlegg) strekker skalaen seg fra 0 til 460. Komfortvifter har en skala som strekker seg fra 0 til 16. Virkningsgraden (tallverdien) til det merkede produktet skal plasseres på skalaen ved siden av energiklassebokstaven. Dette skal informere forbruker om at det eventuelt finnes mer energieffektive produkter på markedet. Energiklasse A og eventuelt B, skal være tom ved første gangs introduksjon av det nye merket. Dette skal ytterligere stimulerere produsentene til å forbedre sine produkter.

Det er foreslått at merkingsfaktoren for biomasse (BFL) som i gjeldende forordning benyttes i beregningen av energieffektivitet for biofyrte fastbrenselovner, fjernes. Formålet med bruken av en BLF har vært å fremme biofyrte ovner gjennom å gi dem en kunstig høy virkningsgrad og kunstig høy energiklasse. I den senere tid har den politiske holdningen til bruk av biobrensel i EU, endret seg. Dette skyldes blant annet at man i større grad har blitt oppmerksom på omfanget av skadelige partikkelutslipp fra fyring med biobrensel. I tillegg gir en kunstig høy virkningsgrad inntrykk av at produktet trenger mindre brensel enn i det virkelige liv for å produsere ønsket mengde varme. Dette strider mot formålet om at energimerket skal gi forbruker mulighet til å ta informerte valg i kjøpstidspunktet.

Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. EØS-komiteen har 29. mars 2019 besluttet at rammeforordningen for energimerking av produkter, forordning 2017/1369, innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke. Når energimerkeforordningen for romvarmere, romklimaanlegg og komfortvifter er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres ved endring av energimerkeforskriften for produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordninger allerede er gjennomført i energimerkeforskriften og at tilsyn med den nye sammenslåtte forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter. For foretak, vil produsenter av elektriske varmeovner kunne få noe økte kostnader knyttet til produksjon og distribusjon av energimerker og produktdatablad. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere ikke vil være ulike konsekvensene for EUs forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til en sammenslått energimerkeforordning for romvarmere, romklimaanlegg og komfortvifter ble lagt ut på høring på NVEs nettsider den 21.05 2022. NVE sendte inn en posisjon til Kommisjonens høringsfrist. NVE har hatt dialog med, og bistand fra, bransjeforeningene Elvarmeforeningen og NOVAP i forbindelse med utarbeiding av norsk posisjon. NVE går i mot forslaget om å stille energimerkekrav til elektriske varmeovner fordi de i utgangspunktet er 100% effektive og det er kun mulig med mindre forbedringer av effektiviteten (dvs få tilleggspoeng) gjennom justeringer av nøyaktigheten av reguleringen av ovnen. Videre peker vi på at siden luft-luft varmepumper og elektriske varmeovner ikke alltid er gjensidig utbyttbare i en bolig, mener vi at det er unaturlig å sammenligne de to produktene etter samme virkningsgradsskala. Produktene testes også under ulike testbetingelser. NVE støtter at energimerket for luft-luft varmepumper viser energiklassen for alle tre klimasoner samt at merkingsfaktoren for biomasse (BLF) fjernes.

Vurdering
NVE vurderer foreløpig at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Luft-luft varmepumper og elektriske varmeovner er blandt NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging i regelverksutviklingen. Det er også fastsatt økodesignkrav til produktene.

Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU. Kommisjonen tar sikte på at den ferdige energimerkeforordningen vedtas i løpet av tredje kvartal i 2023.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon