Forordningen omhandler elektroniske skjermer og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369. Med elektroniske skjermer menes bla fjernsyn, dataskjermer, fotorammer og digitale skilt primært tiltenkt bruk i husholdninger, kontorer og i kommersiell sammenheng. Forordningen reviderer gjeldende energimerkeforordning for fjernsyn, nr 1062/2010, mens kravet om energimerking av dataskjermer, fotorammer og digitale skilt er nytt. Kommisjonen anslår at energimerkeforordningen og den korresponderende økodesignforordningen for produktgruppen tilsammen vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 39 TWh/år i EU i 2030.

Forordningen innfører plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer.

Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen.

Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.

Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.

Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger

Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest tre år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden forventes å inngå i de fleste forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.

Virkningsdato er 1. mars 2021 med unntak av artikkel 3 pkt. 1 a) som får virkning 1. november 2020. Bokstav a) inneholder krav om at leverandør skal sørge for at en trykket energietikett følger produktet.

Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. EØS-komiteen har 29. mars 2019 besluttet at rammeforordningen for energimerking av produkter, forordning 2017/1369, innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke. Rammeforordningen er p.t. ikke gjennomført i forbrukermerkeloven. Når energimerkeforordningen for elektroniske skjermer er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres ved endring av energimerkeforskriften for produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
For leverandører og forhandlere av fjernsyn, vil kravene om energimerking ikke være nye. Leverandører og forhandlere av de andre omfattede skjermene, vil pålegges nye plikter. Det antas at kostnadene knyttet til produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablad vil være tilnærmet uendret for fjernsyn. For de øvrige skjermtypene, vil det påløpe kostnader knyttet til testing og produksjon av etiketter og datablad.

Forhandlere får flere produkter som må energimerkes. Kostnadene forbundet med dette, antas imidlertid å være beskjedne. For forbrukere antas det at en energietikett med skala fra A til G, er enklere å forholde seg til enn en energietikett som kan spille på en skala fra A+++ til G.

Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer ilegges nye plikter. De må tilrettelegge for visning av energietikett og produktdatablad på plattformer og informere forhandler om dennes plikt til å vise etikett og datablad. Dette kan medføre noen ekstra kostnader, men det antas at de er beskjedne.

EU-kommisjonen har lagt til grunn at kravene om energimerking av elektroniske skjermer er kostnadseffektive. NVE har ikke gjort egne beregninger for Norge, men legger til grunn at kostnadene med å gjennomføre energimerkingen er lavere enn fordelene som oppnås ved energibesparelsen den medfører.

For NVE vil gjennomføringen av forordningen medføre en økning i antall produkttyper som det må føres tilsyn med. Den administrative byrden økes ved at det må gis informasjon og veiledning om de nye kravene mens den økonomiske byrden økes i forbindelse med gjennomføring av tilsyn.

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
NVE la arbeidsdokumentet for elektroniske skjermer ut på høring den 20. juni 2017. NVE mottok ingen høringsuttalelser. Et utkast til forordning ble lagt ut på ny høring 30. november 2018, men NVE mottok heller ikke denne gangen innspill.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Elektroniske skjermer er ikke blant NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging.

Kommisjonen vedtok den delegerte rettsakten den 11. mars 2019.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 21.05.2019