Følgende produkter er unntatt fra kravene:

Klimaanlegg som bruker andre energikilder enn elektrisitet

Klimaanlegg der enten kondensator- eller fordampersiden ikke kan bruke luft som varmeoverføringsmedium

Krav om merking

Krav om energimerking

Energimerket skifter utseende

Det er vedtatt en ny layout og et nytt innhold for energimerket.

Merknader
Gjeldende norsk rett på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. den underliggende energimerkeforskrift, FOR 2004-11-18 nr 1474: Forskrift om nærmere regler for gjennomføringen av Rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til husholdningsbruk. Denne forskriften vil oppheves når den nye hovedsrettsakten direktiv 2010/30/EU med tilhørende forordning 626/2011 gjennomføres i Norge.

Den nye hovedrettsakten - direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Forordning (EU) nr. 626/2011 vil bli gjennomført i norsk rett gjennom ny forskrift om energimerking av produkter, og denne forskriften vil bli vedtatt og satt i kraft så snart Island løfter sitt konstitusjonelle forbehold om ikrafttredelse av EØS-komitebeslutning nr. 217/2012 som innlemmer direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektiv II) i EØS-avtalen.

Dersom forskriften trer i kraft før EØS-komitebeslutning om innlemmelse av forordning (EU) nr. 392/2012, vil forordningen tas inn i forskriften ved endringsforskrift.

Forordning (EU) nr. 626/2011 endrer således norsk lovverk, men ikke nødvendigvis med en gang. Vi må vente til Island har løftet sitt konstitusjonelle forbehold.

Gjennomføringen av stadig flere forordninger under energimerkedirektivet vil på lenger sikt medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter). Utgiftene vil delvis dekkes over statsbudsjettet og delvis dekkes av bransjen. I de tilfeller hvor et produkt har vært gjenstand for tilsyn og resultatet viser at produktet er korrekt merket, vil staten måtte dekke utgiftene til tilsynet selv. I motsatt fall må leverandøren dekke kostnadene knyttet til tilsynet.

Vurdering
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Kravene vurderes å ikke ha særskilte konsekvenser for norske forbrukere, det norske energisystemet eller for norsk industri.