Utvekslingen av elektrisk kraft mellom høyspenningsnettene i Europa øker i betydning for hvert år. Utnyttelse av samkjøringen e øker leveringssikkerheten i Fellesskapet når det gjelder elektrisk kraft, og minsker kostnadene.

Kraftutvekslingen mellom hovednett, basert på kontrakter av minst ett års varighet, er så omfattende at anmodninger om transaksjoner og resultatene av dem bør meddeles Kommisjonen systematisk.

Det er mulig og ønskelig å øke kraftutvekslingen mellom hovednettene og likevel ta hensyn til den nødvendige sikkerhet og kvalitet ved levering av elektrisk kraft. Undersøkelser viser at en slik økning kan redusere investerings- og brennstoffkostnadene i forbindelse med produksjon og transport av elektrisk kraft til et minimum og sikre best mulig utnyttelse av produksjonsmidler og infrastrukturer.

Det finnes ennå hindringer for en økt utveksling av elektrisk kraft. Hindringene kan reduseres ved at plikten til å gi elektrisk kraft transitt gjennom hovednett overholdes, og ved at det innføres en kontrollordning tilpasset elektrisitetssektoren, når hindringene ikke skyldes tekniske forhold eller forhold ved nettene.

Denne plikt og kontroll gjelder transitt som er i Fellesskapets interesse, det vil si transitt gjennom høyspenningsnett.

Avtalevilkårene for transitt av elektrisk kraft mellom hovednettene må forhandles fram av de ansvarlige foretak, og transittvilkårene må være rimelige og ikke direkte eller indirekte inneholde bestemmelser som er i strid med Fellesskapets konkurranseregler.

For å lette inngåelse av transittavtaler skal Kommisjonen sørge for at det fastlegges en fremgangsmåte for megling som skal anvendes på anmodning fra en av partene, uten at resultatene av meglingen skal være rettslig bindende.

Det er nødvendig å tilnærme de av medlemsstatenes bestemmelser som berører transitt av elektrisk kraft.

Opprettelsen av et indre marked for elektrisk kraft vil stimulere den dynamiske prosess mot en bedre integrasjon av de nasjonale nett, og det bør derfor i denne sammenheng iverksettes særlige tiltak og programmer i forbindelse med infrastrukturene, for å fremskynde en effektiv og sosialt fordelaktig tilknytning av Fellesskapets perifere regioner og øyer til hele samkjøringsnettet.

Samkjøringen av de europeiske hovednett strekker seg over et geografisk område som ikke er sammenfallende med Fellesskapets grenser. Det er derfor viktig å søke samarbeid på dette området med tredjestater som er med i det europeiske samkjøringsnett