• Dyrets identifikasjonskode eller -koder. For dyr som er født i medlemsstaten eller innført fra en annen medlemsstat vil det si identifikasjonskoden dyret ble merket med ved fødselen, jf. forordning (EF) 1760/2000 artikkel 4(1)og artikkel 4c. For dyr som er importert fra en tredjestat vil det si identifikasjonskoden dyret ble merket med etter grensekontroll, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4b. I tillegg vil det si den nye identifikasjonskoden dyret har fått som følge av at det senere har blitt merket om, jf. forordning (EU) nr. 1760/2000 artikkel 4(2), artikkel 4c(1)(b) og artikkel 4d.

• Dyrets fødselsdato.

• Dyrets kjønn.

• Dyrets rase eller farge

• Mordyrets identifikasjonskode, eller identifikasjonskoden dyret ble merket med etter grensekontroll dersom det er importert fra en tredjestat.

• Identifikasjonsnummeret til driftsenheten dyret er født på.

• Identifikasjonsnumrene til alle driftsenhetene dyret har blitt holdt på og datoene for hver enkelt forflytning.

• Dyrets døds- eller slaktedato.

• Type elektronisk merke, dersom dyret er merket elektronisk.

Rettsakten forplikter EU-medlemsstatene å få på plass lovverk og administrative bestemmelser som trengs for å oppfylle rettsakten innen 18. januar 2016, samt sette dette i verk fra 18. juli 2019.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om merking og sporbarhet av storfe og storfekjøtt mv.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Norge har ikke etablert noe overvåkingsnettverk etter direktiv 64/432/EØF. Etter EØS-avtalen (forordning (EU) nr. 1760/2000) er Norge likevel forpliktet til å ha en edb-basert database som inneholder opplysningene som er listet opp i direktiv 64/432/EØF artikkel 14. Den norske storfedatabasen, Husdyrregisteret, driftes av Mattilsynet. Avgjørende for at Husdyrregisteret skal inneholde alle nødvendige opplysninger, er at dyreholderne rapportere opplysningene til Mattilsynet.

Rettsakten gjør det nødvendig å pålegge dyreholderne noe mer omfattende rapporteringsforpliktelser. I tillegg til opplysningene de i dag må rapportere til Mattilsynet, må dyreholdere som merker dyrene elektronisk etter forordning (EU) nr. 1760/2000 pålegges å rapportere hvilken type elektronisk merke som er brukt. Dersom dyrenes opprinnelige merker byttes ut med nye som inneholder en annen identifikasjonskode, må de også rapportere den nye koden. Trolig blir elektronisk merking av storfe etter forordning (EU) nr. 1760/2000 innført som en valgfri ordning her i landet. I så fall kan den enkelte dyreholder vurdere om fordelene med elektronisk merking oppveier ulempene med mer omfattende rapportering og på bakgrunn av dette velge hva slags merke (visuelt eller elektronisk) han/hun vil merke dyrene med. Det er først dersom elektronisk identifikasjon blir gjort obligatorisk at alle dyreholdere får mer omfattende rapporteringsforpliktelser. Det er aktuelt å se nærmere på om det kan finnes datatekniske løsninger som gjør at mer omfattende rapporteringforpliktelser likevel ikke trenger å føre til større arbeidsbyrde for dyreholderne.

Tilsynelatende innebærer rettsakten at Husdyrregisteret ikke lenger trenger å inneholde opplysninger om tredjestatens opprinnelige identifikasjon for storfe som er importert fra tredjestater. Det er bare delvis riktig. Opplysninger om tredjestatens opprinnelige identifikasjon skal fortsatt finnes i Husdyrregisteret for storfe som blir importert til Norge direkte fra tredjestater. Dette følger av forordning (EF) nr. 1760/2000. Husdyrregisteret trenger imidlertid ikke lenger å inneholde opplysninger om tredjelandets opprinnelige identifikasjon for dyr med tredjelandsopprinnelse som er importert til Norge fra en annen EØS-stat. Da er det er tilstrekkelig at opplysningene finnes i den første EØS-importstatens database. Rettsakten innebærer for øvrig at tredjestatens opprinnelige identifikasjon ikke lenger trenger å være oppgitt i dyrets pass når dyr med tredjestatsopprinnelse utveksles mellom Norge og andre EØS-stater. Følgelig kan og bør dyreholderne fritas fra plikten de i dag har til å rapportere tredjestatens opprinnelige identifikasjon dersom de importerer dyr med tredjelandsopprinnelse fra en annen EØS-stat. En slik lettelse av dyreholdernes administrative byrde vil likevel være ubetydelig da det ikke er vanlig å importere dyr med tredjelandsopprinnelse til Norge fra andre EØS-stater.

Rettsakten fører til at Mattilsynet får kostnader med teknisk tilpasning av Husdyrregisteret slik at de nye opplysningene kan legges inn. Mattilsynet kan også få kostnader med å etablere tekniske løsninger for å samordne datautveksling mellom Husdyrregisteret, Merkeregisteret og næringens databaser. Mattilsynet har estimert kostnadene til å bli ca 450.000 kroner.

Merkeprodusentene kan også få økte kostnader i forbindelse med teknisk tilpasning av Husdyrregisteret.

Dyreholdernes rapporteringsforpliktelser ivaretas i stor grad ved dataoverføring fra næringens databaser (Storfekjøttkontrollen og Husdyrkontrollen) til Husdyrregisteret . Endringer i dyreholdernes rapporteringsforpliktelser kan derfor også utløse behov for tilpasninger i næringens databaser dersom det ikke er mulig å få til datautveksling med Merkeregisteret.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten har vært forelagt Animalia og TINE. Begge mener de de nye opplysningene som må inn i Husdyrregisteret bør kunne skaffes gjennom samordning og datautveksling med Merkeregisteret, slik at økt rapporteringsbyrde for dyreholderne unngås.

Vurdering
Storfeholdere kan komme til å oppleve det som usaklig forskjellsbehandling at de, i motsetning til saue- og geiteholdere, blir pålagt å rapportere til Mattilsynet hvilken merketype som er brukt dersom dyrene merkes elektronisk.

Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten er avhengig av forordning (EU) nr. 653/2014 om endring av forordning (EF) nr. 1760/2000 når det gjelder elektronisk identifikasjon av storfe og merking av storfekjøtt. Den bør derfor tas inn i EØS-avtalen samtidig med eller etter forordning (EU) nr. 653/2014.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.