Drikkevannsdirektivet 2020

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 av 16. desember 2020 om drikkevannets kvalitet (omarbeiding)

Directive (EU) 2020/2184 of 16 December 2020 of the European Parliament and of the Council on the quality of water intended for human consumption (recast)

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 23.12.2020

Foto: Pixavay

Europakommisjonen la i 2017 fram forslag til nytt, revidert drikkevannsdirektiv. Nye stoffer som legionella og klorat skal overvåkes, samtidig som adgangen til og tilliten til drikkevann skal forbedres. Formålet er å redusere bruken av flaskevann og minske volumet av plastavfall.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.4.2020)

Sammendrag av innhold

De viktigste endringene sammenliknet med dagens bestemmelser er listet nedenfor.

Risikobasert tilnærming

  • Det innføres krav om farekartlegging og farehåndtering for hele vannforsyningssystemet, fra vanntilsigsområdet til krana (Artikkel 7, 8 og 9), omtrent slik vi allerede har krav om i drikkevannsforskriften.
  • Vanntilsigsområdet og hensynssoner skal identifiseres og markeres på kart. Denne infoen skal beskyttes mot innsyn fra uvedkommende hvis nødvendig. Aktiviteter i og ved råvannskilden skal beskrives. (Artikkel 8)
  • Behovet for hensynssoner skal vurderes. (Artikkel 8)
  • Nødvendige tiltak for å beskytte råvannskilden må gjennomføres. (Artikkel 8)
  • På bakgrunn av farekartleggingen av vanntilsigsområde og råvannskilde, kan medlemslandene tillate at vannverkseier reduserer antall parametere i prøvetakingsplanen uten å måtte gjennomføre den obligatoriske risikovurderingen som vanligvis må gjennomføres for å oppnå et slikt resultat. Medlemslandet må da sikre overvåkningen av disse parameterne hver gang farekartleggingen oppdateres (som skal skje minst hvert sjette år). (Artikkel 8)
  • Vannverkseieren skal gjøre en farekartlegging og farehåndtering av vannforsyningssystemet fra inntakspunkt til tappekran, som bygger på farekartleggingen av vanntilsigsområdet og råvannskilden. Farekartleggingen skal inkludere en beskrivelse av vannforsyningssystemet. Klimaendringer og lekkasje fra vannrørene skal med i vurderingen. (Artikkel 9)
  • Prøvetakingsplanen skal være basert på denne farekartleggingen. (Artikkel 9)
  • På bakgrunn av farekartleggingen av vannforsyningssystemet, kan medlemslandene tillate at vannverkseieren reduserer antall parametere i prøvetakingsplanen uten å måtte gjennomføre den obligatoriske risikovurderingen som vanligvis må gjennomføres for å oppnå et slikt resultat. Dette kan gjøres hvis resultatene av farekartleggingen av vanntilsigsområde og råvannskilde tilsier det eller hvis parameteren bare kan komme fra en vannbehandlingsmetode som ikke benyttes. Eller selvsagt hvis det gjennomføres en risikovurdering etc. jf. Annex II part C. (Artikkel 9)

Tilgangen til drikkevann

  • Det er tatt inn i direktivets hensikt (Artikkel 1) at en hensikt med direktivet er å øke folks tilgang til drikkevann.
  • Medlemslandene skal gjøre nødvendige tiltak for å øke eller videreføre tilgangen til drikkevann i befolkningen, spesielt blant sårbare og marginaliserte grupper. (Artikkel 13)
  • Medlemslandene skal identifisere hvilke mennesker som ikke har tilgang til nok, trygt drikkevann, og begrunnelsen for dette. Muligheten for å øke tilgangen skal vurderes, og menneskene skal gis informasjon om muligheten for å knytte seg til eksisterende vannforsyningssystem eller andre relevante alternativer. (Artikkel 13)
  • Medlemslandene skal fremme bruken av vann fra springen, og sette opp drikkekraner på relevante offentlige steder både utendørs og inne. (Artikkel 13)
  • Medlemsland oppfordres også til å reklamere for vann fra springen gjennom oppslag som viser hvor det er tilgjengelig, kjøre kampanjer for å informere innbyggerne om vannkvaliteten og oppmuntre til gratis eller billig vann fra springen på restauranter. (Artikkel 13)

Materialer i kontakt med drikkevann

  • En verifisering av hvorvidt materialer i kontakt med drikkevann er i samsvar med kravene i Artikkel 10a skal inngå i farekartleggingen av vannforsyningssystemet. (Artikkel 9)
  • Ved etablering av nytt vannforsyningssystem skal materialene som kommer i kontakt med drikkevannet verken utgjøre en risiko for folkehelsen, påvirke farge, lukt eller smak av vannet på en negativ måte, øke mikrobiell vekst eller lekke kontaminanter til vannet i en konsentrasjon som er høyere enn det som er nødvendig ut ifra hensikten til materialet. Det samme gjelder ved reparasjoner og fornying av eksisterende vannforsyningssystem. (Artikkel 10a)
  • Konkrete hygienekrav for materialer skal etableres gjennom «implementing acts» og drikkevannskomitéen. (Artikkel 10a og 20)
  • Innen 3 år etter at direktivet er vedtatt skal metoder for å teste og akseptere innholdsstoffer i materialer være på plass, slik at det kan etableres en felles positivliste i Europa. Positivlisten skal inkludere spesifikke migrasjonsgrenser. (Artikkel 10a)
  • Positivlisten skal være etablert av ECHA innen 4 år etter at direktivet er vedtatt. Positivlisten være gruppert etter type materiale (organisk, sementbasert, metallisk, emalje, keramisk eller andre uorganiske materialer). Listen skal inkludere utløpsdato, bruksbegrensninger og migrasjonsgrenser. (Artikkel 10a)
  • Innen 3 år etter at direktivet er vedtatt skal metoder for testing og akseptering av endelige materialer som skal brukes i produkter som kommer i kontakt med drikkevann være etablert. Dette inkluderer hvilke parametere testvannet skal analyseres for (for eksempel turbiditet, smak, lukt, farge, TOC), testmetoder for vannkvalitet og kriterier for hva som ikke skal aksepteres («pass/fail criteria»). (Artikkel 10a)
  • Kommisjonen skal etablere en prosedyre for samsvarsvurdering gjennom «delegated acts», basert på krav i byggevareforordningen. Prosedyren skal inkludere krav til informasjon for å legge til eller fjerne stoffer fra positivlisten. Søknadene skal inkludere en risikovurdering, og sendes ECHA. ECHA skal komme med en vurdering («opinion») på alle søknader innen en tid som er beskrevet i denne prosedyren.  (Artikkel 10a)
  • Den første positivlisten som etableres skal baseres på nasjonale positivlister og andre tilgjengelige nasjonale ordninger. Medlemslandene skal derfor informere Kommisjonen om slike senest 6 måneder etter at direktivet er vedtatt. (Artikkel 10a)
  • Positivlisten for organiske materialer skal ta hensyn til den eksisterende positivlisten for matkontaktmaterialer. (Artikkel 10a)
  • Medlemslandene skal sikre at produktene som er i salg kun inneholder materialer som er godkjent i samsvar med dette direktivet. (Artikkel 10a)
  • Medlemsland kan stille strengere krav til materialer enn det som er angitt i drikkevannsdirektivet. Dette må i tilfellet notifiseres til Kommisjonen. (Artikkel 10a)
  • Kommisjonen skal be om at en eller flere europeiske standardiseringsorganer utvikler et utkast til enhetlig testprosedyre for å vurdere produkter som kan komme i kontakt med drikkevann. (Artikkel 10a)
  • Kommisjonen skal også etablere en prosedyre for merking av produkter som er i samsvar med disse kravene. (Artikkel 10a)
  • Systemet med godkjenning av slike materialer skal evalueres senest innen 9 år etter at direktivet er vedtatt. (Artikkel 10a)

Lekkasje

  • Medlemslandene skal vurdere lekkasjenivået på landsbasis, og hvordan dette reduseres (Artikkel 4)
  • På sikt må medlemslandene ha en tiltaksplan for å redusere lekkasjene ytterligere (Artikkel 4)

Informasjon til abonnentene

  • Oppdatert informasjon om vannkvaliteten skal være tilgjengelig for abonnentene. (Artikkel 14)
  • Abonnentene skal få jevnlig (minst en gang per år) info om vannkvaliteten, prisen de betaler for vannet, hvor mye vann de bruker, årlige trender for bruk, vannforbruket til husholdningen sammenliknet med andre husholdninger og lenke til nettside med informasjon. Denne informasjonen kan for eksempel gis sammen med fakturaen. (Artikkel 14)

«Priority premises»

  • Definert som en stor abonnent som ikke består av husholdninger (Artikkel 2)

Internt fordelingsnett

  • Det skal gjennomføres en farekartlegging og farehåndtering av internt fordelingsnett. (Artikkel 7 og 10)
  • Medlemsland skal oppfordre alle eiere av internt fordelingsnett til å gjennomføre en farekartlegging.
  • Drikkevannet i internt fordelingsnett skal overvåkes for legionella og bly i de tilfellene der farekartleggingen har avdekket at disse kan utgjøre en risiko for folkehelsen. Medlemslandene kan velge å kreve en slik overvåkning kun ved «priority premises». (Artikkel 10)
  • Medlemslandene skal sikre at tiltak gjennomføres i internt fordelingsnett der det er nødvendig. (Artikkel 6 og 10)
  • Medlemsland skal informere eiere av internt fordelingsnett og abonnenter om hvilke tiltak som kan bidra til å fjerne eller redusere risikoen for at det interne fordelingsnettet kan utgjøre en helsefare. Medlemslandene skal også sikre at effektive kontrolltiltak er på plass (Artikkel 10)
  • Medlemsland skal legge til rette for god opplæring av rørleggere og andre relevante aktører som arbeider med interne fordelingsnett og materialer i kontakt med drikkevann. (Artikkel 10)

«Watch list»

  • Dette er et nytt begrep som innføres i direktivet for å adressere stoffer som sannsynligvis øker i forekomst, og som kan tenkes å utgjøre en folkehelsefare, men hvor det foreløpig mangler informasjon. Farmasøytiske stoffer, hormonhermere og mikroplast nevnes som eksempler på stoffgrupper som er aktuelle for watch list. (Artikkel 11)
  • Parametere skal legges til watch list når de med en viss sannsynlighet kan være tilstede i drikkevannet i en konsentrasjon som kan utgjøre en helserisiko, etter en vurdering hovedsakelig gjort av WHO. (Artikkel 11)
  • Foreløpig står det kun to parametere på watch list: beta-estradiol og nonylphenol. (Artikkel 11)
  • Den første watch list skal vedtas innen ett år etter at direktivet er vedtatt. (Artikkel 11)
  • Watch list skal indikere «guidance values» for hver parameter, og hvor i vannforsyningssystemet disse gjelder. (Artikkel 11)
  • Ved overskridelse av «guidance value» skal det vurderes behov for og ev. gjennomføres tiltak og relevant overvåkning i vanntilsigsområdet og/eller råvannskilden og/eller i vannbehandlingsanlegget og/eller distribusjonssystemet, og det må undersøkes om vannbehandlingen er tilstrekkelig. (Artikkel 11)
  • Innen tre år etter at direktivet er vedtatt skal Kommisjonen gjennom «delegated acts» vedta en metode for å analysere mikroplast, slik at mikroplast kan inkluderes i watch list. (Artikkel 11)

Vannbehandlingskjemikalier

  • Medlemslandene skal sikre at vannbehandlingskjemikalier og filtermedia som kommer i kontakt med drikkevann verken direkte eller indirekte påvirker folkehelsen negativt. De skal heller ikke påvirke farge, lukt og smak negativt, øke mikrobiell vekst, eller forurense vannet i konsentrasjoner som er høyere enn nødvendig for tilsiktet effekt. (Artikkel 10b)
  • Medlemslandene skal verifisere at vannbehandlingskjemikalier og filtermedia har de egenskapene og den renheten som er nødvendig. Dette skal ikke gjøres på tvers av bestemmelsene i biocidforordningen og relevante EN-standarder. (Artikkel 10b)
  • Medlemslandene skal sikre/validere at desinfeksjonen fungerer etter intensjonen i de tilfellene der desinfeksjon benyttes. (Artikkel 9)
  • Medlemslandene skal sikre at eventuelle biprodukter fra desinfeksjonen holdes på et så lavt som mulig nivå – uten at dette går på bekostning av hvor effektivt desinfeksjonen virker. (Artikkel 9)
  • En verifisering av hvorvidt vannbehandlingskjemikalier og filtermedia er i samsvar med kravene i Artikkel 10b skal inngå i farekartleggingen av vannforsyningssystemet. (Artikkel 9)

Implementeringsinformasjon

  • Innen seks år etter at direktivet er vedtatt, og hvert påfølgende sjette år, skal medlemslandene informere om tiltak som er gjennomført for å bedre tilgangen på drikkevann i landet. (Artikkel 15)
  • Innen fire og et halvt år etter at overgangsordningen er avsluttet skal medlemslandene angi et datasett som viser farekartlegginger og farehåndteringer for vanntilsigsområder og råvannskilder. Dette skal deretter oppdateres hvert sjette år. Tilsvarende skal gjøres for farekartleggingen for internt fordelingsnett. (Artikkel 15)
  • Medlemslandene skal også angi et datasett som viser overvåkningsresultater som overskrider grenseverdiene angitt i direktivet, og tiltak som er gjennomført. (Artikkel 15)
  • Implementeringsinformasjonen skal gis via «spatial data services as defined in Article 3 (4) of Directive 2007/2/EC”, og være tilgjengelige for Kommisjonen, the European Environment Agency og the European Centre for Disease Prevention and Control. (Artikkel 15)

Parametere

  • Grenseverdien for antimon heves fra 0,5 µg/l til 10 µg/l
  • Innføres grenseverdi for bisphenol A på 2,5 µg/l
  • Granseverdien for bor heves fra 1,0 mg/l til 1,5 mg/l
  • Innføres grenseverdi for klorat på 0,25 mg/l
  • Innføres grenseverdi for kloritt på 0,25 mg/l
  • Grenseverdien for krom senkes fra 50 µg/l til 25 µg/l
  • Innføres grenseverdi for HAA5 på 60 µg/l
  • Grenseverdien for bly senkes fra 10 µg/l til 5 µg/l
  • Innføres grenseverdi for mikrocystin-LR på 1,0 µg/l
  • Innføres grenseverdi for PFAS total på 0,50 µg/l (gjelder ikke før analysemetoder er klare)
  • Innføres grenseverdi for summen av PFAS på 0,10 µg/l (gjelder sum av 20 konkrete PFAS)
  • Grenseverdien for selen heves fra 10 µg/l til 20 µg/l
  • Innføres grenseverdi for uran på 30 µg/l
  • Innføres en parameterverdi for Legionella på <1000 CFU/1 for internt fordelingsnett
  • Innføres en parameterverdi for bly på 10 µg/l for internt fordelingsnett
  • Innføres en referanseverdi for somatiske coliphager på 50 PfU/100 ml for råvann

Merknader

Rettslige konsekvenser

Drikkevannsdirektivet medfører behov for revidering av drikkevannsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Med en mer gjennomført risikobasert tilnærming forventer vi ikke økte økonomiske eller administrative byrder for vannverkseierne.

Direktivet stiller krav om at myndighetene gjennomfører nødvendige tiltak for å bedre eller ivareta hele befolkningens tilgang til nok, trygt drikkevann. Mer konkret innebærer dette kravet at medlemslandene skal identifisere om det finnes befolkningsgrupper i landet som ikke har tilgang til nok, trygt drikkevann, og i tilfellet hva som er årsaken til dette. Dette må kartlegges i Norge. 

Det stilles en del forventninger i direktivet som staten eller kommunen må håndtere, blant annet økte krav til tilgjengeliggjøring av implementeringsinformasjon/rapportering. Dette kan medføre økte kostnader.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Rettsakten er i tråd med den retningen Norge ønsker reguleringen, med utstrakt bruk av risikobasert tilnærming. 

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.