Luftfartskvotedirektivet (Direktiv 2008/101/EF) artikkel 16 hjemler regler og vilkår for å begjære driftsforbud for luftfartøysoperatører som ikke overholder pliktene i direktivet. I etterkant av vedtakelsen av luftfartskvotedirektivet har imidlertid EU besluttet å vedta en egen kommisjonsforordning med detaljerte regler for begjæring om driftsforbud. Driftsforbudet er siste sanksjonsmulighet i luftfartskvotedirektivet. Det er EU-kommisjonen som ilegger eventuelle driftsforbud etter anmodning fra en medlemsstat. En medlemsstat kan bare anmode Kommisjonen om å innføre et driftsforbud såfremt luftfartøysoperatøren ikke overholder pliktene som følger av direktivet. Dette gjelder blant annet plikter knyttet til overvåkning og rapportering av utslipp, og innlevering av kvoter for å dekke utslipp. Før en slik anmodning kan fremstilles skal medlemsstaten som administrerer den aktuelle operatøren ha utnyttet alle aktuelle nasjonale håndhevningsmekanismer. Dersom en medlemsstat overveier å anmode Kommisjonen om å innføre et driftsforbud skal medlemsstaten invitere Kommisjonen og andre medlemsstater med i prosessen. Før et driftsforbud innføres skal Kommisjonen konsultere den aktuelle kompetente myndigheten som administrerer vedkommende luftfartøysoperatør. Medlemsstatene skal også informeres om sakens innhold. Luftfartøysoperatøren skal også bli forelagt saken, og ha anledning til å inngi skriftlige kommentarer til sitt forsvar. En medlemsstat som har anmodet om et driftsforbud skal gi melding til Kommisjonen dersom grunnlaget for driftsforbudet faller bort. Etter at Kommisjonen har vedtatt et driftsforbud skal medlemsstatene informere Kommisjonen om hvilke tiltak som er iverksatt for å implementere driftsforbudet. I vedlegget til utkastet er det listet opp hvilken informasjon en anmodning om driftsforbud skal inneholde. Dette er blant annet informasjon om luftfartøysoperatøren, bevis på at pliktene i direktivet ikke er overholdt, samt hvilke sanksjoner som er gjennomført nasjonalt for å få operatøren til å overholde sine plikter.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i direktiv 2008/101/EF artikkel 16, jfr. TFEU artikkel 175. Rettsakten vil medføre behov for endringer i det norske regelverket på klimakvoteområdet. Forslaget til rettsakt forventes å ha små økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er foreløpig ikke behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø.

Status
Rettsakten ble lagt fram for medlemsstatene av Kommisjonen 25. juni 2010. Etter å ha mottatt innspill fra EUs medlemsstater har Kommisjonen ikke publisert noe nytt utkast. Det er usikkert når det vil bli lagt frem et nytt utkast.

Rettsakten anses foreløpig EØS-relevant og akseptabel.