BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.9.2021)

Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og Rådet vedtok 20. mai 2021 en endret forordning for Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) (EU) nr. 294/2008 ( 3 ).

EIT styres av en forordning som er tett knyttet til det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa, for perioden 2021-2027. Her inngår EIT som en del av søyle 3, "Innovative Europe" ("Innovativt Europa"), og finansieres gjennom rammeprogrammet. EITs oppdrag, oppgaver og rammeverk defineres i EIT-forordningen, som må være i tråd med rammeprogrammet for forskning og innovasjon. En foreløpig evaluering av EIT og erfaringene gjort hittil tilsier at det er behov for vesentlige endringer i finansieringsmodell, integrering i lokale innovasjonsøkosystemer, åpenhet, transparens og overvåkning for å forbedre EIT-modellen.

EIT er opprettet for å komplementere politikk og initiativer på EU- og nasjonalt nivå gjennom å fremme integreringen av kunnskapstriangelet — utdannelse, forskning og innovasjon — i hele Unionen. EIT bør bidra til å styrke Unionens og medlemsstatenes innovasjonskapasitet for å takle de store globale utfordringene som samfunnet står over for, og slik bidra til bærekraftig økonomisk utvikling og konkurranseevne i Unionen. EIT's aktiviteter bør i overensstemmelse med forordning (EU) 2021/695 rettes mot strategiske langsiktige utfordringer, innenfor tverrfaglige områder, som del av dette bør EIT bidra til bærekraftsmålene satt av FNs 2030-agenda og Parisavtalen for å oppnå målet om nullutslipp innen 2050. EIT bør også bidra til å takle Covid-19-krisen i tråd med den europeiske grønne giv, gjenoppreisningsplanen for Europa og ny industristrategi for Europa. EIT skal utfylle andre EU-initiativ og partnerskap, som European Innovation Council (EIC) under Horisont Europa og InvestEU-programmet.

EIT bør arbeide gjennom eksellensdrevne institusjonaliserte europeiske partnerskap. Partnerskapene er kjent som Knowledge and Innovation Communities (KICer) som skal velges ut av styret og være i tråd med proriterinene gjort i den strategiske innovasjonsagendaen (SIA). EITs prioriterte områder og finansieringsbehov bør fastlegges for en syvårsperiode, og dekkes av en flerårig finansiell ramme i SIA. Partnerskap bør velges basert på en åpen, transparent, ekspertise- og konkurransebasert prosess i overensstemmelse med forordningen og kriteriene for utvelgelse av europeiske partnerskap. Den første KICen av denne typen, som skal lanseres i 2022 eller 2023, bør omhandle kulturelle og kreative sektorer og industrier, og den andre KICen av dette slaget som skal lanseres i 2026, bør omhandle vann-, hav- og sjøfartssektorer og -økosystemer. På grunn av KICenes særskilte karakter er det nødvendig å fastsette særlige minimumsbetingelser for å opprette nye KICer, som inneholder unntagelser fra reglene for deltakelse i og formidling av Horisont Europa.

Forholdet mellom EIT og KICene bør baseres på partnerskapsavtaler og flerårige tilskuddsavtaler på inntil tre år, som fastsetter KICenes rettigheter og forpliktelser og EIT's resultatbaserte finansielle bidrag til KICene. Samtidig bør EIT ha mulighet for å inngå en partnerskapsavtale for en innledende periode på syv år og forlenge den med en ny periode på maks syv år. Etter utløpet av partnerskapsavtalen kan EIT og KICen inngå et samarbeidsmemorandum for å opprettholde et aktivt samarbeid.

KICenes økonomiske rammer bør i så stor grad som mulig bestå av bidrag fra private kilder samt egne inntekter, noe som er avgjørende for å nå målet om økonomisk bærekraft senest innen den berammede økonomiske støtten fra EIT på inntil15 år utløper. Finansieringen bør også bli mer transparent og opplysninger om hvilke prosjekter som finansieres og tildeling av midler bør offentliggjøres.

Det bør fastsettes passende bestemmelser for å garantere EIT's ansvar, åpenhet og transparens. EIT bør øke KICenes åpenhet og opprette løpende overvåkning og periodiske eksterne evalueringer av hver enkelt KICs output, resultater og virkninger, herunder deres fremskritt mot økonomisk bærekraft, omkostningseffektivitet og åpenhet over for nye medlemmer. EIT bør gjøre sitt beste for å strømlinjeforme terminologien brukt for hver enkelt KICs struktur for å forenkle og forsterke transparens i EIT. Styret (Governing Board) bør lede og overvåke EITs aktiviteter og ha ansvaret for utvelgelsen, finansieringen, overvåkningen og evalueringen av KICenes aktiviteter i overensstemmelse med forordning (EU) 2021/695 og SIA. Evalueringer bør omfatte foreløpige vurderinger, etter de tre første årene av partnerskapsavtalen, omfattende vurderinger bør gjennomføres innen partnerskapsavtalens syvende år og innen partnerskapsavtalen utløper.

EIT bør regelmessig underrette gruppen av medlemsstatsrepresentanter om EIT's og KICenes prestasjon, resultater og aktiviteter, og resultater av deres overvåkning og evaluering. Gruppen av medlemsstatsrepresentanter bør gi råd til styret og direktøren om strategisk viktige spørsmål og gi råd og utveksle erfaringer med EIT og KICene.

EIT bør opprette en årlig aktivitetsrapport med en redegjørelse av aktiviteter og resultater i foregående kalenderår. Det er hensiktsmessig, at Kommisjonen iverksetter uavhengige eksterne evalueringer av EITs virksomhet. Evalueringene bør omfatte en undersøkelse av, hvordan EIT oppfyller sitt formål, når sine mål og tilfører merverdi til EU, og dekke EITs og KICenes aktiviteter.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
EIT ble opprettet i 2008 ved forordning (EF) nr. 294/2008. EIT- forordningen ble vesentlig endret i 2013, og den vedtatte omarbeidelsen inneholder ytterligere innholdsmessige endringer for å sikre større juridisk klarhet og bedre lesbarhet, i tillegg til strømlinjeforming opp mot Horisont Europa-forordningen. Det ble i 2017 gjennomført en ekstern evaluering av EIT, som pekte på flere forbedringspunkter, som også adresseres.