Definisjonsbeslutningen vil trolig kreve en forskrift som definerer plikter og rettigheter for aktørene i EETS, dvs EETS-utstedere, operatører (bompengeselskap) og myndigheter.

Det at definisjonsbeslutningen nå er endelig medfører at fristen i rammedirektivet har begynt å løpe, jf direktivet artikkel 3 punkt 4 litra a og b. Det står der at medlemsstater som har nasjonale elektroniske bompengesystemer, skal sikre at operatører og/eller utstedere tilbyr sine kunder den elektroniske bompengetjenesten i overensstemmelse med følgende tidsplan: en gjennomføringsfrist for medlemsstatene på 3 år for alle kjøretøyer over 3,5 tonn (dvs. 06.10.2012) og på 5 år for alle øvrige kjøretøyer (dvs. 06.10.2014). Denne fristen er allerede passert, og det vil trolig bli betydelige forsinkelser ift opprinnelig tidsplan.

Krav til Norge som følger av direktivet er følgende:

• EETS-register: Krav til hver medlemsstat om opprettelse av nasjonale elektroniske registre som skal omfatte opplysninger om bl.a. operatør, teknologi som anvendes, vilkår for bruk av EETS-brikker i Norge og opplysninger om utstedere i Norge. Registrene skal være à jour, og offentligheten skal ha elektronisk tilgang til dem.
• Tvisteløsningsorgan: Det skal utpekes et tvisteløsningsorgan som skal megle ved tvister mellom EETS-utstedere og operatører (bompengeselskap). Dette skal være uavhengig de økonomiske interessene til operatører og EETS-utstedere. Et lands myndighet kan allikevel delegeres dette ansvaret selv om det også har rollen som operatør.
• Forholdet mellom utsteder og operatør: EETS-utstederen skal være en rendyrket kommersiell rolle. Myndighetene skal sørge for at det ikke på noen måte foregår kryssubsidiering ved at innkrevde bompenger direkte eller indirekte subsidierer kommersiell virksomhet. I praksis vil det si at ingen av dagens norske bompengeselskap kan utstede EETS-brikker. Det er imidlertid ingen juridiske begrensninger mot at de fortsetter å utstede AutoPASS-brikker som tidligere.
• Prosedyrer for registrering av EETS-utstedere: EETS-utstedere må registreres i en medlemsstat der de har virksomhet. Det oppstilles videre seks kumulative vilkår som må oppfylles av utstederen for å bli sertifisert. Norge må derfor sette opp prosedyrer for godkjenning av EETS-utstedere.
• Lesing av europeisk mikrobølgebasert-standard på vegkantutstyr: Norske betalingsstasjoner må kunne lese mikrobølgebaserte europeiske brikker. Denne oppgraderingen gjøres uansett i forbindelse med EasyGO+, dvs. inkluderingen av Østerrike i EasyGo-samarbeidet.
• Testing av brikker: Norge må sikre at potensielle EETS-utstedere har brikker som fungerer på et tilfredsstillende nivå i norske betalingsstasjoner. Testprosedyrer utarbeides i forbindelse med EasyGO+.
• Utstedergodtgjørelse: EETS-utstedere som ønsker å formidle betalinger gjort ved norske betalingsanlegg, skal forhandle med norske operatører om passende kompensasjon for å yte denne tjenesten. Det legges til grunn at Statens vegvesen vil forhandle med potensielle EETS-utstedere på vegne av norske operatører.
• Sertifiseringsorgan (notified body): Statlige myndigheter skal kunne utpeke et organ som gis fullmakt til å sertifisere potensielle EETS-utstedere. I så tilfelle skal dette meddeles til KOM. Det skal settes opp en koordineringsgruppe under komitologikomiteen bestående av ulike lands sertifiseringsorganer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Økonomiske og administrative konsekvenser av definisjonsbeslutningen er behandlet i Samtykkeprpoposisjonen om EFC-direktivet, Prop. 39 S (2012-2013). Samferdselsepartementet mener derfor det ikke er behov for å nok en gang forelegge dette for Stortinget.Da det fremdeles gjenstår konkretisering knyttet til sentrale problemstillinger, og EETS-tjenesten ennå ikke er i operativ virksomhet, er det i dag ikke full oversikt over de administrative og økonomiske utfordringer som innføringen av EFC-direktivet vil medføre. I første rekke vurderes det imidlertid å være snakk om utfordringer knyttet til organisatoriske forhold ved bompengefinansiering/køprising og forhold knyttet til personvernhensyn.EETS kan etableres med basis i den infrastrukturen som er etablert med AutoPASS. Det er omkring 1,8 millioner AutoPASS-brikker i bruk i Norge i dag.

Den norske bompengeordningen er samordnet i Norge gjennom Auto PASS Samordnet Betaling (ASB) og i Skandinavia (Norge, Sverige og Danmark) gjennom EasyGO. Dette er i prinsippet regionale modeller av EETS. Statens vegvesen arbeider med utvidelse av EasyGO-samarbeidet til å inkludere Østerrike. Denne tjenesten vil hete EasyGO+, og vil gjelde for tunge kjøretøy (fom 3501 kg). Systemet i Østerrike er i likhet med EasyGO et betalingssystem basert på mikrobølgeteknologi. En implementering av det østerrikske systemet i EasyGO vil kunne bidra til at de løsningene som velges for EETS, ligger nært det norske/nordiske systemet. Grunnen til dette er at EasyGO per i dag er ett av få landsoverskridende system for betaling av bompenger i Europa. EasyGO+ vil trolig være operativt i løpet av 2013.EasyGO+ krever endringer i de fleste delene av dagens bompengesystem:

• AutoPASS Samordnet Betaling (ASB)
• Vegkantutstyr
• Grensesnitt mellom vegkantutstyr og sentralsystem
• Sentralsystem med nye grensesnitt mot brukere
• Kostnader knyttet til kundehåndtering og overordnede prosjektkostnader

Kostnaden ved EasyGO+ er anslått til en engangsutgift på rundt 15 mill. kr. Kostnaden for innføring av EETS er anslått å ha en øvre ramme på om lag 25 mill. kr. men trolig blir kostnadene langt lavere. Implementering av det østerrikske systemet i EasyGO er en løsning som Statens Vegvesen ville ha gjennomført uavhengig av utviklingen av EETS. Gitt at man anser innlemming av det østerrikske systemet i EasyGO som et første skritt i implementeringen av EETS, er anslått totalkostnad for innlemmelsen av EFC-direktivet i EØS-avtalen derfor i størrelsesorden 50 mill. kr.

Det understrekes at kostnadsanslaget er usikkert, ettersom det fortsatt gjenstår konkretisering på flere områder før EETS vil kunne bli en realitet. Det vises i den sammenheng til at brikker som er beregnet på satellitt-/mobilbaserte systemer og som vil være grunnlaget for EETS, har en langt høyere kostnad enn en brikke som kun støtter mikrobølgeteknologi. Kostnadene for EETS-brikker med begge teknologier vil falle på brukerne av EETS-tjenesten.Kostnader som følge av implementering av EFC-direktivet i EØS-avtalen skal ikke medføre behov for økte statlige bevilgninger. Det er en etablert praksis i Norge at kostnader ved etablering av system i bompengeanlegg reflekteres gjennom bompengetaksten. Dette plasserer kostnaden hos brukerne. Kostnader som vil komme som følge av EFC-direktivet, vil ut fra et slikt prinsipp være kostnader bompengeselskapene selv må bære. Det antas for øvrig at en betydelig del av kostnadene vil kunne dekkes inn ved at stadig flere utenlandske kjøretøy vil betale via avtalen med sin utsteder.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til definisjonsbeslutning ble sommeren 2009 forelagt Vegdirektoratet med tanke på økonomiske og administrative konsekvenser ved en implementering av EFC-direktivet og definisjonsbeslutningen.

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 15 jf.

Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EU-siden.