Kommisjonen har sett behov for å presisere enkelte aspekter ved testbetingelsene for WLTP som skal brukes til å få frem WLTP- og NEDC-utslippsdata for å overvåke CO2-utslippet fra nyregistrerte kjøretøy i 2020. Nye CO2-utslippsmål i perioden etter 2020 vil ta utgangspunkt i WLTP-verdier. Presiseringene som gjøres med denne forordningen vil ikke påvirke gyldigheten av typegodkjenninger som er utstedt på grunnlag av forordning (EU) 2017/1151. Fabrikantene pålegges å beregne og rapportere WLTP-CO2-verdier for alle nye varebiler som registreres i kalenderåret 2020 idet de benytter måleverdier for kjøretøy H (high) og L (low) som inputdata i interpolasjonsmetoden.

For å forbedre åpenheten ved avgasstestene, skal data fra WLTP-testene og korrelasjonsresultatene stilles til rådighet for EU-kommisjonen. Dette vil gjøre det mulig for Kommisjonen å hurtig identifisere og avhjelpe problemer og eventuelle uoverensstemmelser i gjennomføringen av prosedyrene. Av den grunn skal inputdatamatrisen for hver utførte WLTP-test utarbeides og kryptert oversendes i sin helhet til Kommisjonen som en del av datautvekslingen via korrelasjonsverktøyet CO2MPAS.

Merknader

EU-hjemmel

Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Gjeldende rett
Forordning (EU) 2017/1152 er implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler.

Norsk gjennomføring:
Forordning (EU) 2018/2042 vil bli implementert i samme forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Det blir heller ikke utført avgasstypegodkjenning i Norge, hverken av Statens vegvesen Vegdirektoratet eller hos tekniske testinstanser. Forordningen antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge. Forordningen anes ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk rett.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren, og behandles ikke i Spesialutvalget for transport. Vegdirektoratet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel

Vurdering
Rettsakten anses relevant og akseptabel for Norge.

Status
Forordningen ble vedtatt 18. desember 2018 og trådte i kraft i EU 10. januar 2019. Artikkel 1, nr. 2 bokstav c) og d) har anvendelse fra 1. februar 2019.