WLTP innføres stegvis og gjelder for nye kjøretøytyper fra 1. september 2017 og deretter for alle kjøretøy fra og med 1. september 2018. Først fra 1. september 2019, når alle restkjøretøy også er faset ut, vil alle nye kjøretøy være testet i henhold til WLTP. Det er derfor hensiktsmessig i denne perioden fortsatt å kontrollere om fabrikantene når sine spesifikke CO2-utslippsmål ved hjelp av NEDC-baserte CO2-utslippsverdier. Samtidig ønsker Kommisjonen å begrense byrden det er å gjennomføre tester for bilfabrikanter og typegodkjenningsmyndigheter, og har derfor utarbeidet et eget korrelasjonsverktøy (CO2MPAS) til dette formålet. På denne måten oppnås NEDC-verdier avledet av verdier fra WLTP-typegodkjenningstestene som brukes som inndata i korrelasjonsverktøyet. Det kan være avanserte kjøretøyteknologier eller spesifikke teknologikonfigurasjoner der korrelasjonsverktøyet ikke vil gi tilstrekkelig nøyaktige NEDC-verdier. I slike tilfeller bør fabrikantene ha anledning til å gjennomføre fysiske tester i stedet.

Det er viktig å sikre at prosedyretoleranser og resultater fra korrelasjonsverktøyet brukes som tilsiktet og ikke som et middel for å redusere CO2-utslippsverdiene som brukes for å kontrollere om kjøretøyfabrikantene har nådd sine mål gitt av forordning 443/2009. Det skal derfor utføres et vilkårlig antall fysiske tester med sikte på å verifisere at inndataene og NEDC-referanseverdiene basert på korrelasjonsverktøyet er korrekt bestemt. Dette foregår på den måten at det blir generert et vilkårlig heltall mellom 1 og 100 i svarbrevet som typegodkjenningsmyndigheten eller den utpekte tekniske instansen mottar idet de signerer ut NEDC-CO2-verdien fra korrelasjonsverktøyet til EU-kommisjonen (egne kommandoer i verktøyet). Dersom tallet ligger i intervallet 91-100, er kjøretøyet vilkårlig valgt ut til en fysisk test.

Med WLTP beregnes det en spesifikk CO2-utslippsverdi for hvert enkelt kjøretøy, og verdien fremgår av det enkelte kjøretøys samsvarssertifikat (CoC), punkt 49.4. Av hensyn til en effektiv overvåkning og verifikasjon av disse verdiene, er det nødvendig å inkludere understellsnummer (VIN) som en del av rapporteringsgrunnlaget. Fra 1. januar 2018 skal WLTP-CO2-verdier overvåkes gjennom rapporteringer, og med virkning fra 1. januar 2021 skal disse verdiene benyttes for å fastslå om fabrikantene overholder sine spesifikke utslippsmål. Fra samme dato blir det også noen justeringer i bruken av superkreditter og reduksjon i CO2-utslipp som følge av bruk av godkjente økoinnovasjoner (artiklene 5a og 12 i forordning 443/2009).

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1014/2010 gjelder tilsyn (overvåkning) og rapportering av data om registrering av nye personbiler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009 om krav til CO2-utslipp fra nye personbiler, og spesifiserer innholdet i rapporteringen. Forordningen blir endret som følge av overgang til WLTP testprosedyre, og det er lagt til noen nye dataparametre som skal inngå i de årlige rapportene til EU-kommisjonen.

Metoden for å fastsette NEDC-CO2-verdien for individuelle kjøretøy i gruppe M1 (personbiler) er beskrevet i vedlegg I. Parametere for inndata som skal brukes i korrelasjonsverktøyet er angitt i tabell 1 i vedlegg I.

* WLTP = World Harmonised Light Vehicles Test Procedure

** NEDC = New European Driving Cycle

CO2MPAS: https://co2mpas.io/

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordning 443/2009 med tilhørende rettsakter er av Samferdselsdepartementet foreslått gjennomført samlet i én forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven kapittel III. Samferdselsdepartementet vil legge frem en LS proposisjon med forslag til ny § 13 b i vegtrafikkloven i løpet av høsten 2017. En nærmere omtale av endringene vil bli gitt i LS proposisjonen om endringer i vegtrafikkloven.

Det må vurderes om denne rettsakten skal tas inn i denne nye forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Det blir heller ikke utført avgasstypegodkjenning i Norge, hverken av Statens vegvesen Vegdirektoratet eller hos tekniske testinstanser. Forordningen antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge.

Vegdirektoratet rapporterer årlig i henhold forordning 443/2009 og forordning 1014/2010. Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet tar ut informasjon fra motorvognregisteret, bearbeider datamaterialet noe og sender det over til det europeiske energibyrået EEA. Imidlertid er det norske systemet for registrering av kjøretøy lagt opp på en måte som gjør at noe av dataene som det skal rapporteres på ikke fanges opp med den nøyaktigheten som forordningen legger opp til. Dersom Norge skal rapportere så nøyaktige data som kreves, må systemet for registrering av kjøretøy legges opp på en noe annen måte enn i dag, og Autosys må tilpasses dette. En slik endring er det lagt opp til i forbindelse med utviklingen av nytt Autosys.

NorType jobber med nytt filformat for typegodkjenninger med verdier for WLTP. Videre må innlesningsjobben for Autosys typegodkjenning og CoC tilpasses dette nye formatet, hvilket er ventet å være klart mars/april 2018. Det jobbes også med å få på plass elektronisk CoC-løsning, såkalt e-CoC, noe som vil sikre nøyaktige data for det enkelte kjøretøy, men denne løsningen ligger 1-2 år frem i tid.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Vegdirektoratet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i Brussel 2. juni 2017 og trådte i kraft i EU 27. juli 2017.

Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 01.12.17, med høringsfrist satt til 29.12.17.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 23.03.18, beslutning nr. 71/2018. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.