Varebilfabrikanter som årlig registrerer færre enn 22 000 nye kjøretøy i EU kan søke om unntak fra de fastsatte spesifikke CO2-utslippsmålene, jf. forordning 510/2011 artikkel 11. Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 114/2013 spesifiserer hvordan slike søknader skal fremsettes. Rettsakten retter seg altså i dette tilfelle mot bilfabrikanter som produserer et lite årlig antall varebiler og ikke mot nasjonalstatene. Reduksjonsmålet skal reflektere den potensielle reduksjonen som kan oppnås, når det tas hensyn til økonomiske og tekniske forhold, samt de spesielle markedsforholdene for nye varebiler. Denne muligheten er gitt fordi produsenter av et lite antall kjøretøy og modelltyper har begrenset mulighet til å fordele utslippene slik som situasjonen er for bilprodusenter med modeller i alle størrelsesklasser. Manglende overholdelse medfører at bilprodusenten kan ilegges en økonomisk sanksjon, ”premium”, jf. forordningen 510/2011 artikkel 9. Det er derfor av stor betydning for produsenten av et lite antall varebiler at utgangspunktet for reduksjonsmålet er korrekt fastsatt. For å kunne overholde forpliktelsene ønsker bilprodusenter et referansenivå som medfører at målene er teknisk mulig å løse.

Bakgrunnen for endringen i forordning 482/2014 er en søknad fra varebilfabrikanten Great Wall Motor Company Limited om å få endret gjennomsnittlig spesifikt utslipp av CO2 i g/km som er oppgitt i vedlegg III til delegert forordning 114/2013. I vedlegg III til er gjennomsnittlig spesifikt CO2 utslipp for kalenderåret 2010 oppgitt for hver produsent. Som begrunnelse for søknaden har produsenten lagt frem detaljert informasjon som beviser at gjennomsnittlig spesifikt CO2 utslipp i 2010 var vesenlig høyere enn oppgitt i forordning 114/2013. For Great Wall Motor Company Limited endres utslippsverdien fra 190,13 g/km til 225,00 g/km i vedlegg III.

Den delegerete forordning (EU) nr. 114/2013 endres slik det fremgår av forordning (EU) nr. 482/2014.

Merknader

EU-hjemmel
Forordning (EU) nr. 482/2014 er en forordning vedtatt av kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området

Det vises til vurderingene som er gjort i EØS-notat til forordningen 114/2013.

Rettslige konsekvenser for Norge
Det vises her generelt til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningen 114/2013. Forordningen vil bli tatt inn i norsk rett som en del av implementeringen av forordning 510/2011 etter at den er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017. Forordningen har foreløpig ikke vært på nasjonal høring.

Gruppering jf UD's mal og art 103-forbehold

Forordning 510/2011 er kategorisert til Gruppe 1 og det er tatt 103-forbehold. Forordning 510/2011 er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og det er usikkert når dette finner sted. Avledete rettsakter, herunder den aktuelle forordningen 482/2014, kategoriseres til gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader
Vegdirektoratet vurderer rettsakten som relevant og akseptabel for Norge.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016. Forordning 482/2014 har imidlertid ikke vært på nasjonal høring enda.

Status
Forordningen ble vedtatt 4. mars 2014 og trådte i kraft 2. juni 2014 (OJ 13.05.2014)

Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 04.12.17, med høringsfrist satt til 29.12.17.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 13.06.17, beslutning nr. 112/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.