Fastsettelse av attestasjonssystem har betydning for grad av involvering av uavhengig tredjepartorgan til å kontrollere produktene. Avhengig av byggevarens betydning i byggverk kan det være nødvendig at et tredjepartsorgan utfører en rekke oppgaver i forbindelse med produksjonen av produktene. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre. Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.

Kommisjonen har videre fastsatt at festeanordninger som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder skal plasseres i system 1+. Det innebærer at et teknisk kontrollorgan skal gjøre en produktsertifisering.

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?

Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

For produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre noe økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing. Direktoratet for byggkvalitet har i forbindelse med at forslagene var på forslagsstadiet hatt en bredere prosess og mailutveksling med relevante bransjeaktører utenom selve høringen. Direktoratet har ikke mottatt kommentarer om potensielle økonomiske konsekvenser for private i forbindelse i forkant av høringen eller i forbindelse med selve høringen. Så vidt direktoratet er kjent er det kun en begrenset produksjon av disse produktene i Norge.

Kravene til attestasjonssystemer er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakter i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 25. januar 2018.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.