Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 27 (2) og art. 60 (f). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?

Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Rettsakter om klassifisering av egenskaper vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. De har med disse rettsaktene mulighet til å klassifisere produktene sine etter en mer utvidet skala eller nye klasser. Det gir dermed produsentene en økt frihet til å deklarere egenskaper til sitt produkt. Så langt direktoratet har kunnet bringe på det rene er det kun en begrenset produksjon av takoverlys og takluker i Norge.

Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 14.03.2019.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.