Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.  

Kommisjonen har nå lagt frem tre forslag til system for vurdering og verifikasjon av ytelsene for brannpåvirkning og kontinuerlig glødende forbrenning.

For byggevarer, hvor man ønsker å deklarere brannpåvirkning eller kontinuerlig glødende forbrenning («continuous glowing combustion») gjelder tre ulike systemer:

• system 1 for produkter som bl.a. tilsettes brannhemmende materiale

• system 4 for produkter som kan klassifiseres uten å teste brannegenskapene

• system 3 for produkter som ikke faller inn under system 1 eller 4.

At produkter plasseres i system 1, innebærer at et produktsertifiseringsorgan skal utarbeide et sertifikat for ytelsene til produktet. Dette innebærer at en rekke vurderinger og testing skal gjøres av produktsertifiseringsorganet.

At produkter plasseres i system 4, innebærer at det er tilstrekkelig at produsenten selv utfører de ulike oppgavene og man trenger ikke testing eller vurdering av et uavhengig tredjepartsorgan.

For produkter som plasseres i system 3, så skal et prøvingslaboratorium fastsette produktets ytelser med typeprøving eller typeberegning.

Kommisjonen viser til at man ved dette forslaget vil få en klargjøring av hvilke systemer som gjelder ved deklarering av egenskapene. Dette bør gjøre det mulig for produsenter å få tilgang til det indre markedet mer effektivt og bidra til større konkurranseevne for byggenæringen som helhet.

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.   

Merknader

Rettslige konsekvenser
Detn delegerte kommisjonsbeslutningen er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 (2) og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.  

Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige? 

Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av den delegerte kommisjonsbeslutningen. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsbeslutninger vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk. 

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private? 

Rettsakten innebærer en klargjøring av hvilket attestasjonssystem, som gjelder når man skal deklarere egenskaper for brannpåvirkning og kontinuerlig glødende forbrenning.

Kravene til attestasjonssystemer er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen. 

Sakkyndige instansers merknader
Om rettsakten vedtas, vil den følge fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked. 

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten vil være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Det eksisterer foreløpig ikke et konkret forslag til rettsakt fra EU.