Det er ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard for å dokumentere varens ytelser.

Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, må tekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen har nå publisert 7 slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift for «Official Journal». Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen.

Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer.

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.

Merknader

Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?

Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 17 (5). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?

Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. I tilfellet med de 7 europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert er dette dokumenter som har blitt laget og revidert for en stund tilbake, men disse har ikke blitt publisert i «Official Journal» pga. enkelte formelle krav til publisering. Kommisjonen har derfor nå valgt å publisere disse etter ønske fra bransjen.

Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 19.03.2019.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.