Kapittel III gjelder tradisjonelle vinbetegnelser. Kapittel III inneholder blant annet mer detaljerte og utfyllende bestemmelser om søknader om beskyttelse av tradisjonelle vinbetegnelser og undersøkelsesprosedyren, innsigelsesprosedyren, beskyttelse av tradisjonelle vinbetegnelser, endringer og sletting og tradisjonelle betegnelser som er beskyttet tidligere under forordning (EF) nr. 607/2009.

Kapittel IV gjelder merking og presentasjon av vin. Både de overordnede bestemmelsene om merking og presentasjon av vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 og de supplerende bestemmelsene i kapittel IV i denne nye forordningen, gir spesialregler om merking og presentasjon av vin, som gjelder i tillegg til, og eventuelt gjør visse tilpasninger i eller unntak fra, de generelle bestemmelsene om matinformasjon til forbrukerne i forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen). Matinformasjonsforordningen er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett i forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). De supplerende bestemmelsene om merking og presentasjon av vin i kapittel IV i denne nye forordningen, er delt inn i underkapitler om henholdsvis obligatoriske opplysninger, frivillige opplysninger og regler om visse spesifikke flaskefasonger og korker/forseglinger.

Kapittel V inneholder generelle bestemmelser og overgangsbestemmelser.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Tilpasningsteksten som er etablert i EØS-avtaleverket til basisforordningen om blant annet vin, forordning (EU) nr. 1308/2013, peker blant annet ut hvilke bestemmelser i basisforordningen om beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser og merking og presentasjon av vin, som skal gjelde i EØS.

Forordning (EF) nr. 607/2009 inneholder gjennomføringsbestemmelser om beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av vin. Forordningen er tatt inn i EØS-avtaleverket, men det er etablert noen få tekniske tilpasninger.

Vi legger derfor i utgangspunktet til grunn at også bestemmelsene i denne forordningen, som opphever og erstatter forordning (EF) nr. 607/2009, skal tas inn EØS-avtaleverket og at de etablerte tekniske tilpasningene skal videreføres i den grad innholdet i de aktuelle bestemmelsene er videreført.

Videre legger vi til grunn at de utvalgte EØS-relevante bestemmelsene i basisforordningen om vin, bestemmelsene i forordning (EF) nr. 607/2009 og bestemmelsene i denne forordningen, generelt sett gjelder med de sektorspesifikke og generelle tilpasningene som følger av den innledende delen av protokoll 47, protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig, jf. nedenfor.

Eksport og tredjelandsvin

Vi legger til grunn at bestemmelser som stiller krav til produkter som er produsert i EU, men som er beregnet for eksport, og bestemmelser om tredjelandsvin (jf. de sektorspesifikke tilpasningene om dette i den innledende delen av protokoll 47), ikke gjelder i EØS. Det er ikke nødvendig med etablering av ny tilpasningstekst for å komme fram til en slik løsning. Jf. de tilsvarende vurderingene knyttet til slike bestemmelser i basisforordningene om vin, alkoholsterke drikker og aromatiserte vinprodukter.

Bestemmelser som inneholder henvisninger til rettsakter eller bestemmelser i rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket

Videre legger vi til grunn at henvisninger i rettsakter som tas inn i EØS-avtaleverket, til hele eller deler av rettsakter som ikke er gjort til en del av avtaleverket i egne EØS-komitebeslutninger, ikke gjelder rettslig sett innen EØS. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av egne tilpasningstekster som presiserer dette. I praksis vil vi imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger i EØS, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold.

Norge skal likestilles med og betraktes som «medlemsstat» – ikke «tredjestat»

Vi legger til grunn at Norge i utgangspunktet skal likestilles med og betraktes som «medlemsstat» og ikke som «tredjestat» etter bestemmelsene i forordningen. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av en egen tilpasningstekst om dette. De gjennomgående tilpasningene i punktene 7, 8, 9 og 10 i protokoll 1 til EØS-avtalen regulerer helt eller delvis dette. Vi har lagt tilsvarende vurderinger til grunn for bestemmelsene i basisforordningene om blant annet vin, aromatiserte vinprodukter og alkoholsterke drikker.

Prosedyrebestemmelser for regelverksutvikling og vedtak i EU

Egne bestemmelser i denne forordningen om prosedyrer for regelverksutvikling og vedtak i EU, eller henvisninger til slike bestemmelser i annet regelverk i EU, for eksempel i basisforordningen om blant annet vin, gjelder ikke i EØS. Dette framgår av punkt 3 i protokoll 1 til EØS-avtalen. Det er ikke nødvendig med etablering av ny tilpasningstekst for å komme frem til en slik løsning.

Bestemmelser som gjengir den konkrete ordlyden i alle språkene i EU

Per i dag er det etablert tekniske tilpasninger til vedleggene X og Xa i forordning (EF) nr. 607/2009, som angir den konkrete norske ordlyden i de formuleringene i forordningen som er gjengitt i alle språkene i EU. Dette gjelder henholdsvis hvordan de ulike ingrediensene (sulfitter, egg og eggbaserte produkter og melk og melkebaserte produkter) skal utrykkes i merkingen og de uttrykkene som medlemsstatene kan bestemme at skal kunne brukes i merkingen som erstatning for uttrykkene «produsent» eller «produsert av». De aktuelle bestemmelsene er videreført i henholdsvis del A i vedlegg I og vedlegg II i denne forordningen. Vi foreslår derfor at de tekniske tilpasningene som er etablert til disse bestemmelsene i forordning (EF) nr. 607/2009, videreføres.

Nedenfor følger et konkret forslag til tilpasningstekst og utkast til explanatory note som kan brukes i denne forbindelse.

Draft adaptation text to Regulation (EU) 2019/33 in Appendix 1 to Protocol 47 to the Agreement:

The provisions of the Regulation shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaptations:

a) The following shall be added in the table in Part A of Annex I:

"in Norwegian "sulfitter" or "svoveldioksid", "egg", "eggprotein", "eggprodukt", "egglysozym" or "eggalbumin", "melk", "melkeprodukt", "melkekasein" or "melkeprotein" "

b) The following shall be added in the table in Annex II:

«NO, «bearbeidingsvirksomhet» eller «vinprodusent», «bearbeidet av» ".

Draft explanatory note to the draft adaptation text to Regulation (EU) 2019/33 in Appendix 1 to Protocol 47 to the Agreement:

As Part A of Annex I and Annex II to this Regulation contain specific texts expressed in all the linguistic versions of the EU, for the purposes of this Agreement, the corresponding Norwegian linguistic versions should also be included. The adaptation texts established to the similar provisions of Annexes X and Xa of Regulation (EC) No 607/2009 in litra b) and c) of point 11 in Appendix 1 to Protocol 47 to the Agreement, should therefore be continued to the abovementioned provisions under this Regulation.

Konklusjon:
Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel med de tekniske tilpasningene som er foreslått ovenfor.

Status
Forordningen er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.