Generell merknad 15. september 2021:
Selv om denne forordningen og tilsvarende forordninger både er EØS-relevante og akseptable, har vi avklart med EFTA-sekretariatet at slike forordninger likevel ikke spesifikt skal tas inn i EØS-avtaleverket og derfor heller ikke gjennomføres konkret i norsk rett. Forordningene gjelder i Norge, men vi fortsetter den “pragmatiske tilnærmingen” vi har fulgt tidligere. Heretter vil EFTA-sekretariatet av eget tiltak foreslå at slike forordninger ekskluderes fra EØS-avtaleverket, og vi vil derfor heller ikke skrive EØS-notater om disse forordningene.

EFTA-sekretariatets vurdering og anbefaling: “Acts concerning the protection of GIs on wine and their specifications have until recently followed a different system. The EFTA Secretariat has, until summer 2020, not sent standard sheets on these acts to the EEA EFTA States. The acts are considered EEA-relevant and binding in the EEA EFTA States, but have not physically been incorporated into the EEA Agreement. Norway has considered the acts binding, but has had a pragmatic approach and not physically incorporated them into the Norwegian Regulation on wine. For these practical reasons Norway recommends the exclusion of all acts amending acts concerning GIs on wine where protection has been granted prior to the change of practice summer 2020. In other words, we recommend the continuation of the previous practice to these amending Acts.”

Rettslige konsekvenser
Selv om forordningen både er EØS-relevant og akseptabel, skal den likevel ikke spesifikt tas inn i EØS-avtaleverket og derfor heller ikke gjennomføres konkret i norsk rett i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin. Se den generelle merknaden ovenfor og vurderingene og konklusjonen nedenfor.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet forøvrig.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I EØS-notatene om både den per i dag gjeldende basisforordningen om blant annet vin (32013R1308), og de tidligere basisforordningene om dette, har vi lagt til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin må regnes som en del av den ordinære regelverksutviklingen innenfor dette rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter. Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin "står på egne ben». Disse forordningene har derfor aldri vært tatt inn og samlet i et vedlegg til selve basisforordningen. For oversiktens skyld skal imidlertid de enkelte beskyttede geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin tas inn og samles i et databasert register opprettet av Kommisjonen, jf. tilsvarende ordninger i EU for beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, aromatiserte vinprodukter og andre næringsmidler.

Denne kommisjonsgjennomføringsforordningen er kunngjort i L-series i Official Journal, i underkategorien «Non Legislative Acts». I tråd med de generelle vurderingene i EØS-notatene om både den per i dag gjeldende basisforordningen om blant annet vin (32013R1308), og de tidligere basisforordningene om dette, mener vi at denne forordningen formelt sett ikke blir direkte internrettslig gjeldende i hele EØS eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-statene uten at forordningen behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtaleverket etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen.

Fram til sommeren 2020 har imidlertid EFTA-sekretariatet ikke sendt ut standardark for forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, og dermed heller ikke for forordninger som senere har gjort endringer i produktspesifikasjonene mv. for beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin. Forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, eller som endrer disse, har derfor så langt ikke blitt tatt inn i EØS-avtaleverket. Disse forordningene har derfor så langt heller ikke blitt gjennomført i norsk rett i vinforskriften. I praksis har vi lagt en pragmatisk tilnærming til grunn. Vi har antatt at de geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin som til enhver tid er beskyttet i EU, og som faller innenfor rammene av vinsamarbeidet i protokoll 47 til EØS-avtalen (opprinnelse i EØS ut fra særskilte opprinnelsesregler i protokoll 47), også er beskyttet i EØS, uten at hver enkelt av disse forordningene er tatt inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomført i vinforskriften. Opplysninger om hvilke betegnelser som til enhver tid er beskyttet i EU/EØS og hvilke krav som gjelder for disse, har vi ved behov kunnet finne i EUs databaserte register.

Vi antar at endringen sommeren 2020 i EFTA-sekretariatets praksis for utsending av standardark for forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, har sammenheng med en endring av ordningen som tidligere gjaldt i EØS for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholserke drikker. Tidligere inneholdt vedlegg III til den gamle "basisforordningen" om alkoholsterke (32008R0110) alle de geografiske betegnelsene som til enhver tid var beskyttet i EU/EØS. Den "gamle" basisforordningen om alkoholsterke drikker måtte derfor endres på vanlig måte hver gang en ny geografisk betegnelse ble beskyttet eller opphevet i vedlegg III til forordningen. Etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) er det imidlertid innført et nytt system for dette, som tilsvarer systemet som i lang tid har vært etablert for beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin, jf. ovenfor. I den sammenheng har vi vurdert det slik at alle de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer "gamle" geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker, skal tas inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomføres i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

I utgangspunktet burde derfor den samme tilnærmingen fra nå av også ha blitt lagt til grunn for de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer "gamle" geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin.

Vi kan imidlertid ikke se at det er hensiktsmessig å ta inn i EØS-avtaleverket og gjennomføre i norsk rett alle de enkeltstående forordningene som beskytter geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin som er fastsatt i EU fram til nå (sommeren 2020). Vi har derfor avklart med EFTA-sekretariatet at det for slike “gamle” forordninger fortsatt skal legges en pragmatisk tilnærming til grunn. Det vil også bli lagt en pragmatisk tilnærming til grunn for “nye” forordninger som endrer produktspesifikasjonene til “gamle” (før sømmeren 2020) beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, der forordningene som opprinnelig beskyttet betegnelsene, ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett. Ellers ville disse “nye” endringsforordningene ha blitt hengende "i løse luften”. Heretter vil EFTA-sekretariatet av eget tiltak foreslå at slike forordninger ekskluderes fra EØS-avtaleverket, og vi vil derfor heller ikke skrive EØS-notater om disse forordningene.

Fra nå av (sommeren 2020) vil derfor bare Kommisjonens forordninger som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegenelser på vin, eller som senere gjør endringer i produktspesifikasjonene mv. for disse nye geografiske betegnelsene eller opprinnelsesbetegnelsene, bli tatt inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte.

Denne forordningen godkjenner endringer i produkspesifikasjonen for en beskyttet betegnelse på vin. Forordningen som opprinnelig beskyttet betegnelsen (før sommeren 2020), er ikke spesifikt tatt inn i EØS-regelverket og dermed heller ikke gjennomført konkret i norsk rett i vinforskriften.

I samsvar med vurderingene ovenfor, og etter avklaring med EFTA-sekretariatet, legger vi derfor den såkalte “pragmatiske tilnærmingen” til grunn for denne endringsforordningen, ettersom forordningen som opprinnelig beskyttet betegnelsen, ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket og dermed heller ikke gjennomført i norsk rett. Ellers ville denne “nye” endringsforordningen ha blitt hengende "i løse luften”.

Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er både EØS-relevant og akseptabel, men at den likevel ikke spesifikt skal tas inn i EØS-regelverket og dermed heller ikke gjennomføres konkret i norsk rett i vinforskriften, jf. vurderingene ovenfor.

Status
Forordningen er fastsatt i EU.

Rettsakten skal ikke innlemmes i EØS-avtalen, den er "eksludert". Det vises til begrunnelsen for dette under "Vurdering".