Kommisjonsdelegert forordning 114/2013 fastsetter hvilke opplysninger som bilfabrikanter skal gi ved søknad om unntak fra de fastsatte spesifikke CO2-utslippsmål for fabrikanter av varebiler som årlig registrerer færre enn 22 000 nye enheter, jf. art.11 nr. 1 i forordning 510/2011. Rettsakten retter seg altså i dette tilfelle mot bilfabrikanter som produserer et lite årlig antall varebiler og ikke mot nasjonalstatene. Forordningen er en utvidelse og presisering av forordning 510/2011, jf. artikkel 11 nr 7. Som grunnlag for behandligen av søknaden skal søker benytte skjema som følger som vedlegg I til denne forordningen, med de opplysningene som fremgår av forordningen art. 4 og 5. Søker skal bl.a. gi informasjon om gjennomsnittlig spesifikt CO2-utslipp for nye varebiler som er registrert i 2010, med mindre dette fremgår av vedlegg III til forordning 114/2013. Vedlegg III er en oversikt over gjennomsnittlig spesifikt CO2-utslipp for alle bilprodusenter i 2010.

De følger ingen direkte rapporteringsforpliktelser for nasjonstatene som følge av rettsakten.

Merknader

EU-hjemmel
Forordning (EU) nr. 114/2013 er en forordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området
Det vises til vurderingene som er gjort i EØS-notat til forordningen 510/2010. Krav til opplysninger som skal gis ved søknad om unntak fra fastsatt referansenivå for 2010 er spesifikt knyttet til forordning 510/2010 og det ikke tilsvarende regelverk eller politikk på dette området i Norge.

Norsk gjennomføring
Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.

Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Gruppering jf UD's mal og art 103-forbehold
Forordning 510/2011 er kategorisert til Gruppe 1 og det er tatt 103-forbehold. Avledede rettsakter, herunder den aktuelle forordningen 114/2013, kategoriseres til gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.

Vurdering
Forordningen retter seg mot varebilprodusenter som skal søke om unntak fra spesifikke utslipp av CO2. Det er pt. ingen varebilprodusenter i Norge som rettsakten retter seg mot.

Status
Forordningen ble vedtatt 6. nov 2012 og trådte i kraft 4. mars 2013 (Oj. 9.feb. 2013).

Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.