Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
I likhet med forordning (EU) nr. 1065/2013 om beskyttelse av en geografisk betegnelse fra Peru, reiser denne saken den prinsipielle problemstillingen om rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra tredjestater skal betraktes som EØS-relevante under forordning (EF) nr. 110/2008. EØS-notatet om forordning (EU) nr. 1065/2013 ble godkjent i Spesialutvalget for næringsmidler 28. februar 2014 og disse to sakene bør få samme utfall.

For vin fremgår det av sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 til EØS-avtalen, at rettsaktene om vin som er tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47, skal tolkes slik at bestemmelsene i rettsaktene bare gjelder for handel mellom avtalepartene av vin som, etter de særskilte opprinnelsesreglene for vin, kan sies å ha opprinnelse innen EØS. Rettsakter som helt eller delvis gjelder beskyttelse av betegnelser på vin som ikke har opprinnelse innen EØS, må derfor tolkes bort i EØS-sammenheng og det er ikke nødvendig med etablering av ny tilpasningstekst for å oppnå det resultatet. Nye rettsakter som utelukkende gjelder vin med opprinnelse utenfor EØS, vil imidlertid ikke bli tatt inn i EØS-avtaleverket.

Kapittel XXVII i vedlegg II til EØS-avtalen om alkoholsterke drikker inneholder ikke tilsvarende sektortilpasninger som de som er etablert for vin i protokoll 47 til EØS-avtalen, når det gjelder krav til at produktet må ha opprinnelse innen EØS for å være omfattet av EØS-regelverket. Slik vi tolker dette, betyr det at når et produkt som har opprinnelse i et tredjeland, først har kommet inn på EØS-markedet, og deretter omsettes innen EØS, skal EØS-regelverket om alkoholsterke drikker også gjelde for disse produktene, herunder bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser.

Vi har derfor kommet til at denne rettsakten er EØS-relevant. Et viktig moment i denne vurderingen, er etter vårt syn at Guatemala søkte om og fikk beskyttet betegnelsen etter de ordinære reglene for dette i forordning (EF) nr. 110/2008, og at betegnelsen nå står oppført i listen i vedlegg III. Et annet moment som taler for dette, er at det kan sies å være kunstig og mer komplisert både for tilsynsmyndighetene og forbrukerne, dersom det innen EØS skulle skilles mellom betegnelsene som er beskyttet og som står på listen i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008, avhengig av om produktet har opprinnelse innen EØS eller ikke.

Vi mener imidlertid at det må skilles mellom saker der en geografisk betegnelse på et produkt fra et tredjeland beskyttes etter de ordinære søknads- og godkjenningsprosedyrene i forordning (EF) nr. 110/2008, og tilfeller der betegnelsen anerkjennes/beskyttes i en folkerettslig avtale mellom EU og et tredjeland. Slike folkerettslige avtaler mellom EU og tredjeland, må etter vårt syn oppfattes som et resultat av EUs felles handelspolitikk med tredjeland, noe som generelt sett ikke skal være en del av EØS-avtaleverket.

Uansett gjør imidlertid Norges gjennomføring i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) § 31, av bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser på vin og alkoholsterke drikker i TRIPS-avtalen under WTO, at alle geografiske betegnelser på vin og alkoholsterke drikker har en viss rettsbeskyttelse i Norge. Dette gjelder helt uavhengig av vurderingen av EØS-relevans for rettsakter som helt eller delvis gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker fra tredjeland under forordning (EF) nr. 110/2008 og eventuelle andre folkerettslige avtaler om dette mellom EU og tredjeland. Rettsbeskyttelsen av beskyttede betegnelser etter forordning (EF) nr. 110/2008 er imidlertid klarere og sterkere enn etter markedsføringsloven. Videre er det Forbrukerombudet, og ikke Mattilsynet, som fører tilsyn med bestemmelsene i markedsføringsloven.

Konklusjon:
Mattilsynet mener at rettsaken er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.