EØS-komiteens beslutning og forordningene følger i uoffisiell norsk versjon som trykte vedlegg til proposisjonen.

Om innholdet i forordningene
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med endringer i forordningene (EF) nr. 1248/2001, 1326/2001, 270/2002, 1494/2002, 260/2003 og kommisjonsvedtak 2002/1003 fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hos dyr (bl.a. BSE hos storfe og skrapesyke hos småfe). Rettsaktene samler regelverket om TSE, og innebærer på enkelte områder videreføring av allerede iverksatte tiltak, mens det på andre områder iverksettes nye tiltak.

Forordningene viderefører forbudet mot å bruke foredlede animalske proteiner, inkludert fiskemel, i fôr til matproduserende dyr. Videre samler den og delvis utvider bestemmelsene om fjerning og destruering av spesifisert risikomateriale (SRM), de delene av storfe eller småfe som innebærer en spesiell risiko for å overføre eventuell BSE-smitte.

Forordningene krever en betydelig økt overvåkingsaktivitet. Gjennomføring av overvåkingsprogrammene for storfe og småfe er viktig for den nye risikoklassifiseringen som EU skal gjennomføre. Den skal danne grunnlag for det risikobaserte tiltaksnivået som forordningene legger opp til.

Det er påvist sammenheng mellom BSE hos storfe og en ny variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker. I motsetning til klassisk Creutzfeldt-Jakobs sykdom som opptrer hos eldre mennesker, og som særlig synes å være knyttet til visse familier, har den nye variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom vesentlig angrepet unge mennesker. Selv om BSE er en dyresykdom, er hovedhensikten med tiltakene mot TSE å beskytte folkehelsen.

Gjennomføring av forordningen i Norge
Norge har allerede gjennomført mye av EUs lovgivning om TSE. I likhet med EU har Norge innført forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner som fôr, men til forskjell fra EU har Norge unntatt fiskemel fra dette forbudet. Videre er det innført noen av bestemmelsene om fjerning av SRM, mens det i Norge ikke er krav om at hele ryggraden skal fjernes. Påbud om fjerning av ryggraden fra slaktedyr og forbud mot bruk av fiskemel i fôr til produksjonsdyr vil kreve forskriftsendringer. Landbruksdepartementet vil i samarbeid med kjøttbransjen utarbeide disse forskriftene.

Etter den første risikovurderingen som EU foretok med hensyn til mulighet for BSE i medlemsstatene og en rekke andre land, ble Norge som eneste EØS-stat satt i beste kategori, dvs. land med minimal risiko for BSE. Ut fra en helhetsvurdering har norske myndigheter akseptert at fiskemel ikke kan brukes som fôr til drøvtyggere. EU skal foreta en ny risikoklassifisering av medlemsstatene og EFTA/EØS-statene, samt de tredjestatene som har søkt om det. Resultatet av klassifiseringen vil være bestemmende for hvilke regler som skal gjelde bl.a. for fjerning av spesifisert risikomateriale (SRM) i det enkelte land. Norge har sendt søknad om ny vurdering, og ut fra de vurderingene som Statens dyrehelsetilsyn har gjort på grunnlag av den dokumentasjon som er lagt frem, er det sannsynlig at Norge vil bli plassert i kategori 2. Årsakene til at Norge nå kan komme i kategori 2, mot tidligere kategori 1, er at kriteriene for klassifiseringen er justert i forhold til tidligere, og at det på 1990-tallet var import av animalsk protein fra Danmark til Norge til bruk i dyrefôr. Etter forslag til endringer i forordning nr. 999/2001 vil sannsynligvis svært lite materiale bli regnet som SRM for land i kategori 1 og 2, og kostnadene ved fjerning av SRM vil derfor kunne bli mindre for kjøttbransjen enn de er i dag.

Administrative og budsjettmessige konsekvenser
De konkrete forordningene øker minimumskravene til overvåking av BSE og skrapesyke. Det stilles krav om betydelig økt testingsnivå både på storfe og småfe. Spesielt når det gjelder småfe, innebærer beslutningen i EØS-komiteen ytterligere testing. I forhold til den overvåkingsaktivitet som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002), er de årlige merkostnadene for forvaltningen beregnet til vel 32 mill. kroner.

En risikoanalyse foretatt av Veterinærinstituttet konkluderer med at det er svært liten sannsynlighet for at det er BSE-smitte i den norske storfepopulasjonen. Men om det skulle være det, er det viktig å beskytte befolkningen mot eventuell smitte. I påvente av EØS-komiteens beslutning om TSE-forordningene er det derfor fra norsk side allerede fra 2003 satt i verk den økte overvåkingen for BSE og skrapesyke. Det testes ca. 16 500 risikodyr (selvdøde og dyr på slakteri der BSE ikke kan utelukkes) av storfe og 10 000 friske storfe eldre enn 30 måneder ved slakting. Videre er det lagt opp til at det skal testes 6 000 risikodyr av småfe og 42 500 friske småfe ved slakting. Landbruksdepartementet har innarbeidet kostnadene ved dette, totalt 88,8 mill. kroner, i budsjettet for 2003. Stortinget har gitt sin tilslutning til budsjettet.

Kjøttbransjen har beregnet kostnadene ved fjerning av ryggrad til ca. 9 mill. kroner, forutsatt at alderen på dyr som det kreves fjerning av ryggrad fra, økes slik det nå diskuteres i EU. Kostnadene ved fjerning av ryggrad må dekkes av bransjen.

Konklusjon
Som nevnt ovenfor, er TSE-forordningene viktige for å beskytte forbrukerne mot smitte om det skulle være BSE-smitte i den norske storfepopulasjonen. Landbruksdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen om å gjøre TSE-forordningene til en del av EØS-avtalen. Utenriksdepartementet er enig i dette.