Merknader
I henhold til Generell forskrift om frambud mv. av næringsmidler, § 16, gir Statens næringsmiddeltilsyn i dag, i form av enkeltvedtak, forhåndsgodkjenning til bruk av bestråling av næringsmidler. Det skal angis i merkingen at produktet er bestrålt. I direktiv 99/2/EF gjelder dette også der det bestrålte produktet inngår som ingrediens i et næringsmiddel, og betyr en utvidelse av merkeplikten i forhold til gjeldende norske bestemmelser. Bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 99/2/EF vil eventuelt bli innarbeidet i ny forskrift med hjemmel i Næringsmiddelloven som ble endret ved lov 18. desember 1998, jf. Ot.prp. nr. 16 (1998-99). Et utkast til forskrift er sendt til høring med frist 10. oktober 2000. Utkastet vil ikke innebære endringer i nåværende praksis for godkjenning av bruk av bestråling.

BAKGRUNN - II (fra direktivet, norsk utgave)

1) Ulikheter mellom de nasjonale lovgivninger om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling og vilkårene for anvendelse av slik stråling hindrer fri omsetning av næringsmidler og kan skape ulike konkurransevilkår og dermed direkte påvirke det indre markeds virkemåte.

2) Det må vedtas tiltak som sikrer at det indre marked virker tilfredsstillende. Det indre marked utgjør et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret. Dette er ikke tilfellet for tiden på grunn av ulik praksis i medlemsstatene ettersom bestråling av næringsmidler er tillatt i noen medlemsstater og forbudt i andre.

3) Dette rammedirektiv vil bli utfylt av europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/3/EF av 22. februar 1999 om opprettelse av en fellesskapsliste over næringsmidler og næringsmiddelingredienser behandlet med ioniserende stråling, heretter kalt "gjennomføringsdirektivet".

4) I mange medlemsstater er bestråling av næringsmidler et følsomt spørsmål i den offentlige debatt, og forbrukerne kan ha grunn til å bekymre seg for hvilke følger bruk av bestråling av næringsmidler kan få.

5) Inntil Fellesskapets positivliste over næringsmidler og næringsmiddelingredienser som kan behandles med ioniserende stråling trer i kraft, er det hensiktsmessig at medlemsstatene i samsvar med reglene i traktaten kan fortsette å anvende eksisterende nasjonale begrensninger av eller forbud mot behandling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser med ioniserende stråling og handel med bestrålte næringsmidler som ikke står oppført i den første positivlisten som opprettes ved gjennomføringsdirektivet.

6) Reglene for bruk av ioniserende stråling til behandling av næringsmidler bør først og fremst ta hensyn til krav til vern av menneskers helse, men også til økonomiske og tekniske behov, innenfor de rammer som er fastsatt for helsevern.

7) Rådsdirektiv 96/29/Euratom av 13. mai 1996 om fastsettelse av grunnleggende sikkerhetsstandarder for vern av helsen til arbeidstakere og allmennheten mot fare forårsaket av ioniserende stråling får anvendelse.

8) Godkjente bestrålingsanlegg bør underlegges offentlig kontroll innenfor rammen av et inspeksjonssystem som skal utarbeides i henhold til behovene i dette direktiv.

9) De godkjente anleggene skal føre registre for å sikre at reglene i dette direktiv overholdes.

10) I rådsdirektiv 79/112/EØF av 18. desember 1978 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker6 er det allerede fastsatt regler for merking av bestrålte næringsmidler beregnet på salg til sluttforbruker.

11) Det bør også fastsettes hensiktsmessige regler for merking av næringsmidler som er behandlet med ioniserende stråling, og som ikke er beregnet på sluttforbruker.

12) Uten at det berører de framgangsmåter for beslutningstaking som er fastsatt i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap eller i dette direktiv, bør Den vitenskapelige komité for næringsmidler nedsatt ved kommisjonsbeslutning 74/234/EØF rådspørres i alle spørsmål knyttet til dette direktiv som kan ha betydning for folkehelsen.

13) Næringsmidler kan behandles med ioniserende stråling bare dersom det er behov for det av næringsmiddelhygieniske grunner, dersom behandlingen medfører en påviselig fordel av teknisk eller annen art eller er til fordel for forbrukerne, og dersom næringsmidlene er friske og av god hygienisk kvalitet, ettersom ioniserende stråling ikke bør brukes i stedet for hygiene- eller helsetiltak eller god framstillings- eller landbrukspraksis.

14) Prosessen bør ikke brukes som erstatning for god framstillingspraksis, og dette vilkåret er oppfylt for næringsmidlene oppført i vedlegget til gjennomføringsdirektivet.

15) I alle tilfeller der Rådet gir Kommisjonen myndighet til å iverksette regler for bestråling av næringsmidler, bør det fastsettes bestemmelser om en framgangsmåte som innebærer et nært samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen innenfor rammen av Den faste komité for næringsmidler og om nødvendig Den faste veterinærkomité eller Den faste komité for plantehelse.

16) Dersom det viser seg at bruken av denne metoden eller av et næringsmiddel behandlet med ioniserende stråling etter tillatelse gitt i henhold til dette direktiv utgjør en helsefare, bør medlemsstatene ha myndighet til å oppheve eller begrense bruken eller senke de fastsatte grensene inntil det treffes en beslutning på fellesskapsplan.

17) I rådsdirektiv 89/397/EØF av 14. juni 1989 om offentlig kontroll av næringsmidler overlates valget av midler og metoder til de nasjonale tilsynsmyndigheter. I rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om tilleggstiltak i forbindelse med offentlig kontroll av næringsmidler er det fastsatt kvalitetsstandarder for laboratorier og krav om bruk av validerte analysemetoder dersom slike finnes. Artikkel 5 i sistnevnte direktiv får anvendelse på overvåkingen av gjennomføringen av dette direktiv.

18) Det ble 20. desember 1994 inngått en modus vivendi mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om gjennomføringstiltakene for rettsakter vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B