Etter resolusjonen ble det gjennomført en spørreundersøkelse i EU om hvorvidt man bør avskaffe ordningen med sommertid. Spørreundersøkelsen varte fra 4. juli til 16. august, og hele 4.6 millioner i EU deltok. Resultatet var at 84% var for å slutte å stille klokka og 16% var for å beholde ordningen slik den er i dag. Borgere fra mange medlemsland svarte på spørreundersøkelsen, men responsraten varierte fra land til land. Tyskland, Østerrike og Luxembourg hadde høyest responsrate, etterfulgt av Finland, Estland og Kypros. Borgerne som avga svar kunne også oppgi årsak til at de var for å slutte å stille klokka. De grunnene som flest oppga var helsegrunner, og så mangel på energisparing. Energisparing var den historiske grunnen til at flere land i Europa begynte med ordningen, og hensikten var at man skulle utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. En lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.

Kommisjonen fremmet så et direktivforslag om avskaffelse av årstidsbestemt tidsomstilling, og oppheving av direktiv 2000/84/EC. Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for forskrift 14.12.07 nr. 1420 om sommertid. Forskriften er hjemlet i lov om målenheter, måling og normaltid. Forskriften gjennomfører EUs direktiv om sommertid (direktiv 2000/84/EC). Søndag 28. oktober 2018 ble klokken stilt en time tilbake, fra kl. 03.00 til 02.00. For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 02.00 siste søndag i mars, og slutter kl. 03.00 siste søndag i oktober.

Tidssoner og normaltid
Jorden er delt inn i tjuefire tidssoner. Beslutning om meridianen gjennom Greenwich, som referanse for verdens felles tid og en inndeling i tjuefire timer, var et resultat av resolusjoner vedtatt av den Internasjonale Meridiankonferansen holdt i Washington D.C i 1884. En felles meridian – nullmeridianen – ble vedtatt, og en standard tidsskala for verden (GMT) basert på solobservasjoner ved nullmeridianen. Det ble også vedtatt en oppdeling av døgnet (basert på middelsoldøgnet) i 24 timer, og en oppdeling av jordens lengdegrader ut fra nullmeridianen i hhv 0-180 grader øst og 0-180 grader vest. Begge disse medfører et 'naturlig' valg av tidssoner i hele timer relativt til GMT for hver 15. lengdegrad.

Normaltiden i Norge er en time foran koordinert universaltid (UTC+1), jfr. lov om målenheter, måling og normaltid § 6. Tidssonen Norge følger kalles sentraleuropeisk tid og brukes også av våre nordiske naboland Sverige og Danmark. Finland benytter seg av østeuropeisk tid (UTC+2). Tre tidssoner eksisterer i EU-området.

I 1894 ble lov om norsk normaltid vedtatt. Loven satte punktum for bruken av lokale tider til fordel for én nasjonal klokketid, og man sluttet seg til en internasjonal tidsstandard.

Innføringen av sommertid
Ordningen med å stille klokka og innføringen av 'sommertiden' skjedde i Europa under første verdenskrig. Hensikten var energisparing slik som vist til over. Flere EU-land innførte lignende ordninger, og EU-lovgivning ble introdusert i 1980 med den hensikt å harmonisere ordningene for å sikre en felles løsning i det indre marked. På verdensbasis har rundt 60 land slike ordninger mens flere av EUs handelspartnere har valgt å ikke innføre eller avskaffe ordningen, f. eks Kina (1991), Russland (2011), Hviterussland (2011) og Tyrkia (2016). I Norge har man hatt sommertid i 1916, 1943-1945, og 1959-1965.

I forslaget viser Kommisjonen til at det de senere årene i økende grad har blitt stilt spørsmål til ordningen fra borgere, Parlamentet og et økende antall av medlemsstatene. Samtidig fremheves viktigheten av å ha harmoniserte EU-regler for å sikre et velfungerende indre marked. Parlamentet har fremhevet hvor essensielt det er med et felles tidsregime i hele EU. Forslaget Kommisjonen har fremmet utfordrer dette synspunktet, og hensynet til felles tidsregime vil svekkes dersom mange EU-land velger ulik normaltid.

Studier Kommisjonen har lagt vekt på
En rekke studier har blitt gjennomført om sommertidsordningen, og Kommisjonen viser til disse i direktivforslaget.

Det vises til en studie fra 1999 som resulterte i en utredning om sommertidens konsekvenser for næringsliv, helse og fritid. Videre ses det til en studie fra 2007 hvor det ble utarbeidet en kommisjonsrapport om konsekvenser av sommertidsdirektivet, og en studie fra 2014 om mulige konsekvenser av et ikke-harmonisert sommertidssystem. I februar 2016 publiserte Tysklands folkevalgte parlament Bundestag en rapport om virkninger av sommertiden. I oktober 2017 publiserte Kommisjonens forskningsservice en rapport hvor nyeste forskning på feltet fremgår.

Kommisjonen skriver at forskningen referert til over viser følgende:

Det indre marked
Kommisjonen mener at konklusjonen er klar på ett punkt, og det gjelder fungeringen av det indre marked. Ikke-harmoniserte sommertidsordninger, dvs. at noen land stiller klokka og andre ikke, vil medføre høyere kostnader for transnasjonal handel, ubeleiligheter og mulige avbrudd i transport, reise og kommunikasjon, og lavere produktivitet i det indre marked for varer og tjenester.

Energi
Til tross for at energisparing var den historiske grunnen til at flere land i Europa begynte med ordningen viser nyere forskning at den totale energisparing er marginal, men Kommisjonen fremhever at her vil resultatene kunne være forskjellig fra land til land (geografisk plassering).

Italienske TSO Terna rapporterte i 2016 at den årlige energisparingen var omkring 580 GWh (0,2% av årlig strømforbruk), og innebar sparing av 94,5 millioner euro. Franske ADEME (Agence de l'Environnment et de la Maitrise de l'Energie) estimerte i 2010 at den årlige sparingen var omkring 440 GWh (0,1% av årlig strømforbruk) med noen mulige termiske besparelser. I 1995 estimerte franske EDF (Électricité de France) at årlig besparelse var omkring 1200 GWh, men senere estimater er nærmere resultatene fra 2010. Tyske BDEW (German Association of Water and Energy Industries) uttalte i 2015 at i Tyskland er sparing av strøm på grunn av sommertidsordningen irrelevant. Dette er fordi energiforbruk knyttet til lys har blitt redusert til omkring 8 % av totalt energiforbruk, mens energiforbruket knyttet til fritidsaktiviteter hadde økt. I Spania rapporterte IDAE (Institute of Diversification and Energy Savings) i 2015 at en reduksjon på 5% av totalt energiforbruk på grunn av sommertiden var ekvivalent med en innsparing av 300 millioner euro.

Vi er ikke kjent med lignende utredninger i Norge.

Helse
Kommisjonen viser til at studier indikerer at sommertidsordningen kan ha positive effekter for borgere fordi ordningen fører til at flere er ute når det er lyst, og dermed flere utendørsaktiviteter. På den andre siden indikerer annen forskning (f. eks en tysk rapport fra 2016) at effekten av å stille klokka kan være mer alvorlig for den menneskelige biorytmen enn hva man tidligere har trodd. Det vises i rapporten til at det kan ta enkelte mennesker flere uker å tilpasse seg stilling av klokken på våren, mens ordningen på høsten medfører mindre problemer. Helhetlig er forskningsfunn knyttet til generelle helseeffekter (balansen mellom antatte positive og negative effekter) mangelfull.

Veisikkerhet
Kommisjonen viser til at noen studier indikerer at søvnmangel som følge av å stille klokken om våren øker generell risiko for ulykker. Forskingen er imidlertid mangelfull når det gjelder forholdet mellom sommertidsordningen og trafikkulykker. Dette er fordi det er vanskelig å påvise konkret årsakssammenheng på dette feltet fordi mange andre mulige faktorer også kan virke inn.

Jordbruk
Et vanlig argument mot sommertidsordningen er at dyrenes biologiske klokke forstyrres fordi ordningen medfører endring i melke- og matrutiner. Det kommenteres imidlertid at automatisert teknologi på dette området reduserer virkningene av dette.

Avgjørelsen om hvilken normaltid man skal velge
I forslaget som nå foreligger fra Kommisjonen legges det opp til at man skal avvikle stilling av klokka, men at det vil være opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme sin normaltid. Kommisjonen viser til at denne avgjørelsen må tas på nasjonalt nivå. Kommisjonen viser i forslaget til at synet på denne avgjørelsen mest sannsynlig vil variere ut fra den geografiske plasseringen til hvert medlemsland. Medlemsstatene i Nord-Europa har større sesongmessige endringer mellom tilgjengelig dagslys i løpet av et år, og de opplever derfor mørke vintre og lyse somre med korte netter. For medlemsstatene i Sør-Europa i Sør-Europa er ikke forandringene så ekstreme. Kommisjonen viser til at plasseringen av et land innenfor en tidssone er også av betydning. Jo lenger vest et land er innenfor en tidssone, jo senere vil også soloppgangen og solnedgangen skje. På den østlige siden av en tidssone derimot vil morgenene være lysere og solen vil gå ned tidligere.

Direktivforslagets innhold
Art 1 punkt 1 bestemmer at medlemsstatene ikke skal ha sesongmessige endringer av normaltiden. Art 1 punkt 2 bestemmer at medlemsstatene fortsatt kan legge opp til en siste endring av normaltiden i 2019, forutsatt at de gjør dette 01.00 koordinert universaltid 27. oktober 2019. De medlemsstatene som gjør den endringen kan ikke lenger gjøre en sesongmessig endring av tiden etter dette.

Art 2 fremhever at medlemsstatene står frie til å gjøre forandringer i normaltiden som ikke er linket til sesongmessige endringer av tiden. Slike uforutsette endringer av normaltiden besluttet av en medlemsstat kan påvirke det indre marked, og for å unngå slike forstyrrelser bør Kommisjonen informeres i god tid dersom man har en intensjon om endring av denne. Kommisjonen legger opp til at for at det indre marked fungerer skal fungere slik det skal, og for å vurdere konsekvenser av en ny ordning, skal Kommisjonen gi Parlamentet og Rådet en rapport med informasjon fra medlemsstatene som grunnlag.

Art 3 gir bestemmelser om Kommisjonens rapportering til Parlamentet og Rådet om implementering av direktivet, og informasjon fra medlemslandene til Kommisjonen.

Art 4 legger opp til at for medlemsstatene skal direktivforslaget tre i kraft innen 1. april 2019. Dette forutsetter at Rådet og Parlamentet vedtar forslaget senest innen mars 2019. Ettersom forslaget trer i kraft 1. april 2019 forutsetter Kommisjonen i forslaget at de andre medlemslandene skal gi beskjed til EU innen 27. april 2019, basert på offentlige høringer og vurderinger på nasjonalt nivå og dialog med andre medlemsland, om hvorvidt de har intensjonen om å ha deres nåværende 'vintertid' eller 'sommertid' som normaltid.

Art 5 bestemmer at direktivet 2000/84/EC opphører med virkning fra 1. april 2019.

Art 6 bestemmer at direktivet trer i kraft etter publisering av endringen i EU-tidende.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forskrift 14.12.07 nr. 1420 om sommertid er hjemlet i lov om målenheter, måling og normaltid. Regelverket bygger på EUs direktiv om sommertid (direktiv 2000/84/EC). Lov om måleenheter, måling og normaltid § 6 regulerer norsk normaltid, og bestemmer at normaltiden i Norge er en time foran koordinert universaltid (UTC+1). Dersom Norge beslutter at normaltid fortsatt skal være vintertid innebærer dette en oppheving av forskrift om sommertid, og reelt sett innebærer dette at Norge stiller klokken siste gang 27. oktober 2019. Dersom normaltiden skal være sommertid vil det innebære behov for lovendring av lov om måleenheter, måling og normaltid § 6, hvor innholdet endres til "normaltiden i Norge er to timer foran koordinert universaltid (UTC+2)". I praksis vil det innebære at Norge stiller klokken siste gang 31. mars 2019.

Eventuelle rettslige konsekvenser vil imidlertid avhenge av at Kommisjonens tidsløp følges. Forslaget skal behandles av TRAN-commitee (dvs. transport og turisme-komiteen) i Parlamentet. Et uformelt transport- og miljøministermøte ble holdt i Graz 29. oktober 2018 hvor blant annet forslaget om å oppheve ordningen med sommertid. De fleste av EUs medlemsstater er for å fase ut å stille klokken frem og tilbake mellom normaltid og sommertid. Portugal, Hellas og Storbritannia ønsker å beholde dagens ordning. Medlemsstatene ønsker bedre koordinering av prosessen hvor medlemsstatene skal velge enten normaltid eller permanent sommertid. Viktigheten av at forslaget ikke resulterer i ulik tidsregulering gjennom hele Europa ble fremhevet av flere, og det ble blant foreslått at noen oppnevnes for å ha ansvar for koordinering av dette arbeidet. Det ligger an til at medlemsstatene vil be om frist for at utfasing av veksling mellom normaltid og sommertid settes til 2021, og ikke til 2019 som Europakommisjonen har foreslått. Det er foreløpig ikke kjent hva Parlamentet mener om forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil kunne medføre kostnader på grunn av utgifter knyttet til endring av systemer. IT-systemer må reprogrammeres, og rekonfigureres. Dette vil være nødvendig for avtale- og kalendersoftware (helse, reisebooking) og smartteknologi. Kommisjonen viser til at formålet med forslaget er å redusere regulatorisk- og administrative byrder for bedrifter og borgere.

Vurdering
Departementets foreløpige vurdering av direktivforslaget er at det i utgangspunktet ikke er tungtveiende grunner for å beholde ordningen med å stille klokka. Den historiske begrunnelsen om strømsparing i Europa gjør seg ikke gjeldende i samme grad som da den ble innført. Fordelen med å ikke stille klokka er flere; det er i seg selv ikke behov for aktivt å endre på klokker, kalendere og rutiner. Når det gjelder helse, indikerer forskning at effekten av å stille klokka kan være mer alvorlig for den menneskelige biorytmen enn hva man tidligere har trodd. I et mer helhetlig perspektiv kan det å slutte å stille klokka innebære stabilitet.

Dersom Norge avvikler ordningen med sommertid, forutsetter det en vurdering av om vi skal videreføre vintertiden eller velge sommertiden som normaltid. Denne avgjørelsen må tas på nasjonalt nivå. Departementet ser det som en fordel å følge samme tidsregime som særlig våre nærmeste naboland, og andre handelspartnere. Dette er viktig for at det indre marked skal fungere godt (handel og tid ved transport, kommunikasjon og reise).