En av grunnene til vedtakelsen av den nye forordningen er at inntektene ikke lenger dekker byråets kostnader. Revisjonen innebærer dels at satsene for tjenestene oppjusteres for å dekke kostnadene. Dessuten innfører forordningen gebyrer avhengig av tidsbruk til bruk for godkjenning av helt nye/innovative produkter og organisasjoner hvor det er vanskelig å forhåndsberegne medgått behandlingstid. EASA omtaler dette som «risk based pricing». Dette gjøres gjennom innføring av timesats for enkelte oppgaver.

Vedlegget til forordningen inneholder i Del I tabeller med bestemte satser for bestemte tjenester. Tjenester som ikke er nevnt i Del I vil bli fakturert på grunnlag av en timesats som fremgår av Del II i vedlegget. Listen over tjenester som er nevnt i vedlegg II er ikke uttømmende. Nye typer tjenester vil derfor typisk bli fakturert i henhold til timesats.

I henhold til artikkel 3 nr. 5 skal satsene indeksjusteres hvert år i takt med prisutviklingen. Det samme er tilfelle etter gjeldende gebyrorordning. Det er i artikkel 3 nr. 6 tatt høyde for at det kan avtales særskilte gebyrer i bilateral avtale med tredjeland.

Aktuelle definisjoner følger av artikkel 2, betalingsvilkår av artikkel 4 og kalkulering av reiseutgifter artikkel 6. Nærmere bestemmelser om avgifter er gitt i kapittel 2, gebyrer i kapittel 3 og ankeadgang i kapittel 4. Detaljerte regler for forfall, betaling, betalingsbetingelser og konsekvenser ved unnlatt betaling er med i forordningen og stort sett i tråd med det som gjelder i dag. Det samme er reglene om forhåndsoverslag over gebyrkostnader (artikkel 7).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjeldende gebyrforordning (forordning (EU) nr. 319/2014) er gjennomført i forskrift om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften) § 1 femte ledd. Forordning (EU) 2019/2153 vil bli EØS-gjennomført ved en oppdatering av denne.

Den nye gebyrforordningen er hjemlet i artikkel 126 (4) i ny basisforordning (EU) 2018/1139, som igjen er hjemlet i EU-traktaten (Treaty on the Functioning of the European Union -TFEU) art. 100.

Ny basisforordning (EU) 2018/1139 er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen og dermed ikke tatt inn i norsk rett. Det er således en hjemmelsutfordring knyttet til forordning (EU) 2019/2153. Forordningen berører fire norske designorganisasjoner direkte. Disse har sine sertifikater utstedt av EASA, og er forpliktet til å betale gebyrer ihht. gebyrforordningen. Den nye gebyrforordningen må gjennomføres som norsk rett for at disse skal være rettslig forpliktet også i henhold til norsk rett. Før forordningen kan EØS-gjennomføres må det derfor vurderes om forordningen skal gjennomfører som norsk rett i påvente av oppdateringen av EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
I Norge er det i dag fire designorganisasjoner som betaler gebyrer direkte til EASA. For disse vil de økte gebyrsatsene gi økte kostnader.

Endringene i gebyrforordningen vil ikke ha betydning for norske myndigheter eller aktører som betaler gebyrer i tråd med den norske gebyrforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har per idag ikke vært behandlet i Spesialutvalget for transport.

Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Gebyrforordningen bygger på grunnprinsippet om at gebyr- og avgiftene skal dekke kostnadene til tjenestene som utføres. Dette er et grunnleggende prinsipp innenfor luftfarten. Gebyrforordningen justerer gebyr- og avgiftssatsene for å sikre bedre samsvar mellom aktørenes betaling og de faktiske utgiftene til EASA. I tillegg innføres mulighet til betaling etter medgått tid. Dette er særlig aktuell for nye produkter, hvor det er vanskelig å stipulere antatte kostnader på forskudd.

Luftfartstilsynet vurderer endringene i gebyrforordningen som akseptable.

EØS-relevans:

Luftfartstilsynet vurderer den vedtatte gebyrforordningen som EØS-relevant og akseptabel når ny basisforordning (EU) 2018/1139 inntas i EØS-avtalen.

Det er behov for tilpasningstekst til art. 3 punkt 6 i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen.

Status
Saken har vært behandlet i flere EASA komitémøter, og det ble sommer 2019 gjennomført en konsultasjon i EASA Management Board. Denne konsultasjonen resulterte i enkelte endringer, bl.a. er det opprinnelige forslaget om å innføre en generell prisjusteringsmekanisme tatt ut. Dette forslaget ble funnet å være i strid med Basisforordningens art. 126 (4), som sier at endringer av EASAs gebyrer skal behandles i EASA komitéen. Et sentralt diskusjonspunkt var også lenge om medlemsstatene skulle betale for de tjenester som EASA må levere som støtte til SES, som en følge av ny EASA-basisforordning. Dette forslaget ble tatt ut som følge av motstand fra medlemsstatene og andre interessenter.

Luftfartstilsynet har informert aktørene om saken i formøter til EASA komitémøtene.

Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 16. desember 2019 og publisert i Official Journal 17.desember 2019. Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2020 (første dag i måneden etter publisering i Official Journal).

Forordningen og gjennomføringsforskrift er sendt på høring i Norge 22. januar 2020 med høringsfrist 19. februar 2020.