Forordning (EF) 1418/2007 opphever forordning (EF) 801/2007 og er en utvidet og endret sammenstilling av tilbakemeldingene fra ikke-OECD-landene og oppstiller regler for hvilket avfall som kan eksporteres og hvilke kontrollprosedyrer som skal følges i det enkelte land. For land som ikke har svart, gjelder hovedregelen om skriftlig samtykke før eksport kan skje, jf. hovedforordningen. I lys av at Kommisjonen senere har fått opplysninger også fra Bosnia Herzegovina, Iran og Togo og tilleggsinformasjon fra Elfenbenskysten, Malaysia, Moldova, Russland og Ukraina, er rettsakten endret gjennom forordning (EF) 740/2008. På samme måte er rettsakten igjen endret gjennom forordning (EF) 967/2009 som følge av opplysninger fra Montenegro, Nepal, Serbia og Singapore og tilleggsinformasjon fra Hong Kong, Indonesia og Ukraina.

Rettsakten er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 13.

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for miljø 15.02.2008. Forordning 1418/2007 regulerer forholdet til tredjeland. Det er på denne bakgrunn konkludert med at forordningen ikke er EØS-relevant. Den er likevel ansett å være akseptabel for innarbeidelse i nasjonal rett ettersom det antas at tredjeland ikke vil vurdere import av avfall fra Norge på annen måte enn fra EUs medlemsland. Dette ble meldt til EFTA-sekretariatet 22.02.2008.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Status
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte 14.02.2014.