• Generell informasjon om datainnsamlingen
• Informasjon om målemetode
• Beskrivelse av metodene som er brukt for å måle matavfall innenfor rammen av metodene som er gitt i delegert kommisjonsbeslutning (EU) 2019/1597
• Informasjon om de datasett som er brukt som grunnlag for eventuell rapportering av frivillige data
• Beskrivelse av eventuelle metodiske endringer og utfordringer

Formålet med en egen kvalitetssjekkrapport er å:

• Evaluere metodene som er brukt for måling av matavfall som beskrevet i Vedlegg III og Vedlegg IV til kommisjonsbeslutning (EU) 2019/1597
• Evaluere kvaliteten på de data som er rapportert på matavfallsmengder
• Evaluere kvaliteten på datainnsamlingsprosessen, inkludert omfang og validering av administrative datakilder og den statistiske validiteten av undersøkelses-baserte tilnærminger
• Angi årsaker for signifikante endringer i rapporterte data og sikre pålitelige data

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil ikke medføre rettslige konsekvenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utarbeidelse og innsendelse av årlige rapporter vil gi visse økte administrative konsekvenser. Selve utfyllingen av rapporten og den metodiske redegjørelsen som må utarbeides vil ikke være fullt så ressurskrevende, men er en ny oppgave for miljømyndighetene.

Den nødvendige etableringen av en metodisk tilnærming til den årlige innsamlingen av data og vurderinger av dataenes kvalitet er en mer omfattende oppgave. Dette vil ha større økonomiske og administrative konsekvenser og er vurdert i eget EØS-notat for EU-kommisjonens delegerte rettsakt (EU) 2019/1597. Rapportering av data, samt utarbeidelse av en kvalitetskontrollrapport må skje i sammenheng med dette.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre (16.6. - 24.6.2020). Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Norge er positive til at det er utarbeidet en egen rettsakt som angir formatet for rapporteringen av matavfall. Fleksibiliteten for valg av metode(r) for selve målingene er stor, og det er derfor viktig at de metodiske styrker og svakheter gjøres rede for i forbindelse med rapporteringen.

I Norge har vi en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn der det pågår et arbeid for å utvikle en nasjonal rapportering for matsvinn. Her er det kun nyttbar mat (deler av matvaren som kunne vært spist) som er omfattet og det er opp til bransjene selv hvordan de samler inn data. Miljødirektoratet har en koordinerende rolle i sammenstilling av disse dataene, og ser det som en effektiv løsning at vi legger opp til å samle inn data i forbindelse med at det rapporteres under bransjeavtalen til å fange opp det vi skal rapportere videre til EU-kommisjonen. Det skal leveres sektorvise rapporter for året 2020 som til en viss grad sammenfaller med de fem leddene i EU-rapporteringen. Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig å legge disse rapportene til grunn for videre rapportering. Det vil være visse hull der vi ikke har data fra bransjeavtalen, eller disse dataene ikke vil være tilstrekkelige. Her må det mest sannsynlig gjøres en viss tilleggs-innsamling av data for å kunne svare på rapporteringsforpliktelsen.

Rettsakten er diskutert gjennom møter i DG SANTEs «Expert Group on Food loss and Food waste,» hvor Miljødirektoratet har deltatt. KLD og LMD har gitt innspill til utkast ved to anledninger.

Videre har Miljødirektoratet fulgt prosessen med utarbeidelse av rettsakten i DG ENVIs «Expert Group on Waste.»

Den store friheten i valg av metoder kan gjøre det vanskelig å sammenlikne resultater mellom landene. Det kan derfor tenkes at EU-kommisjonen vil gjøre visse vurderinger av metodene på et senere tidspunkt, og ev. prioritere/anbefale at visse metoder skal brukes fremfor andre.

Status

Rettsakten ble publisert i EU-kommisjonens dokumentregister den 28.11.2019.

Rettsakten er en oppfølging av endringer i rammedirektivet for avfall.

Rettsakten er under vurdering av EØS/EFTA-statene.