For å sikre enhetlig rapportering og tilstrekkelig tallgrunnlag for videre arbeid fastsetter rettsakten om rapportering av husholdningsavfall og lignende næringsavfall og spillolje ((EU) 2019/1004) egne regler for beregning og rapportering av mengden:

• husholdningsavfall og lignede avfall fra næringslivet som forberedes for ombruk og materialgjenvinnes

• biologisk avfall (matavfall og park- og hageavfall) som gjennomgår biologisk behandling, samt det som hjemmekomposteres

• metaller som sorteres ut fra bunnasken fra avfallsforbrenningsanlegg og materialgjenvinnes

• mineralsk og syntetisk smøreolje som settes på markedet og spillolje (brukt smøreolje) som samles inn og behandles

Rettsakten inneholder skjemaer som skal fylles ut for å verifisere og dokumentere metodene for landenes datainnsamling. Alle rapporteringer skal gjøres årlig.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rapporteringskravene for smøreolje og spillolje vurderes ikke å medfølge rettslige konsekvenser. Det er til vurdering om dagens praksis for rapportering fra behandlingsanleggene for biologisk avfall er tilstrekkelig, eller om det er behov for forskriftsendringer. For de øvrige rapporteringskravene er det under vurdering om rettsaktene vil medføre rettslige konsekvenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er for tidlig å si noe spesifikt om hvor store økonomiske og administrative konsekvenser rettsakten vil ha. Miljødirektoratet kartlegger nå hvilke endringer som må gjøres i dagens rapportering for å samle inn nødvendige data, herunder også hvilke aktører manglende data skal innhentes fra og på hvilken måte dette skal gjøres.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til rettsakt har vært diskutert med Statistisk sentralbyrå, og Miljødirektoratet har kontakt med dem om løsninger for datainnsamling og rapportering.

Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre (16.6 - 24.6.2020). Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det vil bli behov for å be avfallsbesitterne eller aktørene i avfallsbransjen om å samle inn og rapportere nødvendige data til myndighetene om avfall som sorteres ut fra husholdningsavfall og lignende næringsavfall før materialgjenvinning. Rammedirektivet om avfall åpner imidlertid for at det i visse tilfeller kan brukes gjennomsnittsbetraktninger for hvor mye "svinn" som sorteres ut, som vil lette arbeidet. Kommisjonen er i ferd med å utarbeide en egen rettsakt om slike gjennomsnittlige tapsrater. Før denne rettsakten er vedtatt er det ikke mulig å konkludere om konsekvensene av rapporteringsrettsakten.

At materialgjenvinningen av dette avfallet skal beregnes på en mer nøyaktig måte bidrar til å øke tillit, transparens og sammenlignbarhet av dataene som EU samler inn. Rettsakten innebærer økt ressursbehov knyttet til beregninger av faktisk mengde avfall til materialgjenvinning siden det fordrer kjennskap til frasorterte mengder i behandlingskjeden. Dette kan bli utfordrende når avfallet eksporteres til sortering og materialgjenvinning i andre land, siden dataene om avfallet blir mindre tilgjengelig for norske aktører. Slik eksport er relativt vanlig for norsk avfall siden vi ikke har kapasitet til materialgjenvinning av alle avfallstyper i Norge.

For biologisk avfall har vi et godt stykke på vei tilgang til de data vi trenger for å kunne rapportere etter de nye kravene, men det må vurderes hvorvidt direkte rapportering fra behandlingsanleggene, på et mer detaljert nivå, kan være nødvendig. Matavfall og park- og hageavfall leveres hovedsakelig til materialgjenvinning i Norge. Rettsakten innebærer at alle materialer, inkludert bionedbrytbare materialer, som blir mekanisk fjernet i eller etter gjenvinningen skal ekskluderes fra rapportert mengde. At denne behandlingskjeden i stor grad er nasjonal, kan gjøre det lettere å få kjennskap til nødvendige data. Fra 2027 kan landene kun rapportere materialgjenvinning av biologisk avfall som er samlet inn separat.

Biologisk avfall som gjennomgår kompostering ved kilden (hjemmekompostering), kan rapporteres som materialgjenvunnet, men det er frivillig. I Norge utgjør andelen hjemmekompostering trolig under 5 % av generert mengde biologisk avfall. Rapporteringen forutsetter at det gjennomføres en undersøkelse ved første rapporteringsår og deretter hvert 5. år for å fremskaffe nødvendige tall. Rapportering av hjemmekompostering vil ikke kreve noen endring i forskrift eller i praksis, men det må vurderes nærmere om det er hensiktsmessig å samle inn nødvendig data.

Rapporteringskravet for materialgjenvunnet metall fra bunnaske fra forbrenningsanlegg skal harmonisere beregningene og sikre at kun metaller matergjenvunnet fra bunnaske fra husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet tas med. Det legges opp til at avfallsforbrenningsanleggene vil få ansvaret for beregning og registrering av disse mengdene.

Når det gjelder rapporteringen av mengdene mineralsk og syntetisk smøreolje som settes på markedet, vil det trolig være mulig å finne data i gjeldende statistikk for smøreoljeavgiften. Dette må drøftes nærmere med Statistisk sentralbyrå. Spillolje er farlig avfall og omfattet av en rapporteringsplikt i avfallsforskriften kapittel 11. Det finnes ikke regenereringsanlegg for spillolje i Norge, så oljen som går til materialgjenvinning eksporteres. Eksport av farlig avfall er omfattet av meldeplikten i regelverket for grensekryssende forsendelse av avfall, og informasjon fra eksportsamtykkene kan brukes ved rapporteringen. Det kan bli behov for å utvide dagens rapportering noe, uten at det krever en omfattende innsats fra aktørene. Dette gjelder særlig for innsamling og behandling av refusjonsberettiget spillolje, som utgjør de største mengdene.

Status
Rettsakten om rapportering av husholdningsavfall, lignende avfall fra næringslivet og spillolje er utarbeidet av EU-kommisjonen. Den ble publisert i Official Journal 20.06.2019 og er under vurdering av EØS/EFTA-statene.
Rettsakten er en oppfølging av endringer i rammedirektivet (2008/98/EF) om avfall som ble vedtatt 30. mai 2018 (endringsdirektiv (EU) 2018/851). Bestemmelsene i rettsakten gjelder fra og med 2020 og dette blir det første året hvor nasjonale avfallsdata skal sammenstilles i tråd med rettsakten. Selve rapporteringen skal gjøres innen 18 måneder etter utløpet av rapporteringsåret.