Endringene forplikter medlemsstatene til å rapportere i overenstemmelse med Kommisjonens format. Rapporteringen skal ledsages av en kvalitetskontrollrapport.

I direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012/19/EU) (WEEE-direktivet) er dagens ordning med rapportering hvert tredje år erstattet med et krav om årlig rapportering. Rapporteringen skal skje elektronisk, på format bestemt av Kommisjonen. Det stilles et nytt krav om at rapportering skal følges av en rapport med kvalitetssjekk av data som er rapportert. Kommisjonen vil gjennomgå innrapporterte data og publisere resultatene hvert fjerde år. Kommisjonen vil videre vedta en gjennomføringsrettsakt som beskriver formatet for rapporteringen.

Direktivet har fått en ny artikkel 16a som åpner for at landene kan bruke økonomiske virkemidler og andre tiltak for å bidra til etterlevelse av avfallshierarkiet, med henvisning til Annex IVa i rammedirektivet om avfall (2008/98/EC). Det er utover dette gjort mindre tekstlige endringer i direktivet.

Endringene i batteridirektivet (2006/66/EF) innebærer at det stilles noe mer detaljerte krav til rapportering. Medlemslandene skal overvåke innsamlingstall og gjenvinningsnivåer og rapportere dette elektronisk innen 18 måneder etter årsslutt, og rapporten skal beskrive hvordan tallene ble fremskaffet. Medlemslandene er videre gitt anledning til å bruke økonomiske instrumenter for å fremme avfallshierarkiet. Kravet om nasjonale implementeringsrapporter er opphevet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Endringene i direktivet om kasserte kjøretøy vil medføre behov for endringer av avfallsforskriften kapittel fire hva gjelder plikt til å godkjenne vrakmeldinger utstedt av godkjent behandlingsanlegg i andre EØS-land. Høring av forslag til endring i forskriften er gjennomført og gjennomføring ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet.

Endring av batteridirektivet og WEEE-direktivet medfører ikke behov for endring i norsk regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser
For direktivet om kasserte kjøretøy vil kravet om at rapporteringen skal følges av en kvalitetskontrollrapport medføre noe arbeid for aktører som bidrar til rapporteringen, både hos næringsliv og myndigheter. Hvor omfattende dette arbeidet vil være, vil avhenge av hvor omfattende kravene i Kommisjonens gjennomføringsrettsakt blir.

Det samme gjelder for WEEE-direktivet, som har et tilsvarende krav om at rapporteringen skal følges av en kvalitetssjekk. Dette vil kunne innebære økt bruk av ressurser ved myndighetenes rapportering til EU, men hvor omfattende dette blir avhenger av kravene som blir stilt i Kommisjonens gjennomføringsrettsakt.

Forslaget til endringer i batteridirektivet har små økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble tatt opp på møte i spesialutvalget for miljø 13.11.2018.

Miljødirektoratet har gjennomført høring hvor det ble bedt om innspill om konsekvenser av Europakommisjonens forslag til endrede avfallsdirektiver. Det kom ingen innspill knyttet til forslag til endringer i direktivet for kasserte kjøretøy, batteridirektivet, eller WEEE-direktivet. Ulike organisasjoner, som bl.a. representerer kommunene, industrien og miljøvernorganisasjoner, har gitt innspill til Miljødirektoratet. Retursystemet for kasserte kjøretøy, Autoretur, ble informert om Kommisjonens forslag til endringer i direktivet om kasserte kjøretøy fra 2014 og hadde ingen kommentarer da. Forslaget fra 2014 ble trukket og erstattet av gjeldende forslag som i all hovedsak er likt.

Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (6.10 - 14.10.2020). Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Endringene i direktivet om kasserte kjøretøy påvirker trolig Norge i liten grad. Dette vil imidlertid avhenge av hvor omfattende krav som stilles i gjennomføringsrettsaktene som vedtas av Kommisjonen.

For WEEE-direktivet anses endringene knyttet til frekvens og tidspunkt for rapportering til EU som uproblematisk for Norge. Krav om at rapportering til EU skal følges av en kvalitetssjekk av data kan medføre noe økt ressursbruk hos myndighetene, og også for aktører som rapporterer inn til norske myndigheter. En oversikt over konsekvensene for Norge vil først foreligge når Kommisjonen har fastsatt hvor omfattende krav som stilles til en slik kvalitetssjekk.

Endringene i batteridirektivet antas å påvirke Norge i liten grad. Forslaget anses som nyttig og har få konsekvenser for Norge bortsett fra noe mer detaljerte krav til rapportering til Kommisjonen.

SU-behandling og EØS-relevans
Rettsakten ble tatt opp på møte i spesialutvalget for miljø 13.11.2018. Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftig prosedyre 6.10 - 14.10.2020 og funnet EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten endrer direktiv om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), direktiv om kasserte batterier og akkumulatorer (2006/66/EF) og WEEE-direktivet (2012/19/EF), som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).

Klima- og miljødepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Departementet viser til momentene for vurdering av EØS-relevans i Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, pkt. 5.3.1. Vurderingen er basert på at direktivet tematisk faller innenfor miljø, som er en del av EØS-avtalen. Direktivet er i tillegg en endring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet er relevant for det indre marked, og gir regler med betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, i tillegg til at markedsaktører pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser.

Status
Rettsakten ble vedtatt 30. mai 2018 og er til vurdering i EØS/EFTA-landene.

Rettsakten er formelt vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-landene. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).

Rettsakten ble vedtatt 30.05.2018 og inngår i en pakke om sirkulær økonomi som Europakommisjonen la fram 2. desember 2015. Pakken inneholder blant annet en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til endringer av flere avfallsdirektiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasjedirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall - "WEEE-direktivet" (2012/19/EU).

Endringer i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning og redusert deponering. Rettsaktene skal i større grad sikre at alle medlemsland når de fastsatte målene, gjennomfører regelverket og at rapporter blir bedre.

Handlingsplanen for en sirkulær økonomi har et eget EØS-faktanotat.