Programmene fastsetter generelle mål for reduksjon av forurensning fra flytende, fast og gassformig avfall, mål som måtte nås innen 1. juli 1987. Programmene skulle oversendes Kommisjonen, slik at den kunne fremlegge for Rådet hensiktsmessige forslag om harmonisering av programmene med hensyn til reduksjon med sikte på opphør av forurensningen og om forbedring av konkurransevilkårene innen titandioksidindustrien.

For å beskytte det akvatiske miljø bør dumping av avfall og utslipp av visse typer avfall, særlig fast og sterkt syreholdig avfall, forbys og utslipp av andre typer avfall, særlig svakt syreholdig og nøytralisert avfall, gradvis reduseres.

Gamle industrianlegg bør anvende egnede systemer for behandling av avfall for å nå de påkrevde mål innen de fastsatte frister.

Med hensyn til svakt syreholdig og nøytralisert avfall fra visse anlegg kan installering av slike systemer medføre tekniske og økonomiske vanskeligheter. Medlemsstatene bør derfor kunne utsette anvendelsen av disse bestemmelsene, forutsatt at det utarbeides et program for effektiv reduksjon av forurensningen som fremlegges for Kommisjonen. Når medlemsstater har slike vanskeligheter, bør Kommisjonen kunne forlenge de aktuelle frister.

For utslipp av visse typer avfall bør medlemsstatene kunne benytte kvalitetsmålsettinger som i alle henseender gir de samme resultater som ved bruk av grenseverdier. At resultatene er de samme bør dokumenteres i et program som skal fremlegges for Kommisjonen.

Med forbehold for medlemsstatenes plikter i henhold til henholdsvis rådsdirektiv 80/779/EØF av 15. juli 1980 om grenseverdier og veiledende verdier for luftkvaliteten når det gjelder svoveldioksid og luftbårne partikler og rådsdirektiv 84/360/EØF av 28. juni 1984 om bekjempelse av luftforurensning fra industrianlegg bør luftkvaliteten vernes ved at det fastsettes hensiktsmessige utslippsnormer for gassutslipp fra titandioksidindustrien.

For å kontrollere at tiltakene gjennomføres på en effektiv måte, bør medlemsstatene sørge for overvåking av den faktiske produksjonen ved hvert enkelt anlegg.

Alt avfall fra titandioksidindustrien bør unngås, eller gjenbrukes når det er teknisk og økonomisk mulig, og avfallet må gjenbrukes eller disponeres uten å sette menneskers helse eller miljøet i fare.

Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke medlemsstatenes mulighet til å opprettholde eller vedta strengere bestemmelser for vern av miljøet på det området direktivet omhandler.